Nyheter

Lærer å bli optimist

NESNA: Fraflytting og stillstand. Det har preget øya Hugla de siste årene. Man kan bli litt trist av slikt. Jammen godt noen fant på å lage kurs i bygdeoptimisme.

Publisert

Terje Halland er født og oppvokst på øya Hugla på Helgelandskysten, og sammen med kona Marianne og et tjuetall andre øyboere har han nettopp avsluttet et kurs i bygdeoptimisme. At Terje og Marianne har bestått, er det ingen tvil om. De ser muligheter både på gården og på resten av øya.

Men det har ikke alltid vært slik. På Hugla, som i mange andre bygder, lå pågangsmotet litt nede. Folketallet har sunket. Ungdommen vender ikke tilbake etter endt utdanning. Arbeidsplasser som forsvinner blir ikke erstattet.

Et etablererkurs kunne kanskje vært noe for øyboerne, tenkte rektor Arna Meisfjord på Høgskolen i Nesna. Eller kanskje et bygdeutviklingskurs?

Nei, det vi kunne trenge var et kurs i optimisme, fikk hun til svar. Og bygdeoptimismekurs ble det. I hele vinter har øyboerne møttes til idédugnad, alvor og latter. Kommunal Rapport fikk være med den siste kursdagen. Vi begynte hjemme hos optimistene Marianne og Terje Halland.

Slutt på hånflir

- Jeg synes vi er blitt mer positive mot hverandre. Vi har åpna oss litt mer og lært å omgås på en annen måte, sier Marianne om naboskapet på øya etter optimismekurset

- Naboen skal godtas som han er. Vi skal ikke hånflire av hverandre. Jeg var blant dem som ikke var så flink til det. Der har jeg lært noe, sier hun.

Med en bedre omgangstone har bygdefolket også tort å lufte ideer om hva som kan settes i gang av nye næringsveier og fellestiltak. For innbyggerne på øya har gode tradisjoner for å dra lasset sammen.

- Ja, vi har hatt mye dugnadsarbeid her opp igjennom tidene. Det siste store prosjektet var da vi fikk gatelysene langs veien. De har vi spart til og holdt på med i 15 år. Da de var på plass, hadde vi en stor lysfest, forteller Terje.

- Ja, vi kunne jo ikke vente på kommunen, heller, sier Marianne.

Ku og gårdsbakeri

Terje og Marianne har vært optimister før også. Da inntektene fra gårdsbruket krøp nedover, bestemte de seg for å satse på gårdsbakeri. Kjelleren ble innredet etter alle næringsmiddelkontrollens regler. Og lefsebakeriet har vært en suksess.

- Jeg får solgt alt jeg baker og kunne godt ha laget dobbelt så mye om jeg hadde orket, sier Marianne. Terje holder hovedsakelig på med gården og de 14 melkekyrne. Men nå lurer han på om han ikke skal begynne å dyrke juletrær også.

- Jeg har meldt meg på et kurs i juletreproduksjon. I stedet for å kjøpe alle juletrærne fra Danmark, kunne vi vel dyrke dem her opp, sier han og peker mot fjellsiden på oversiden av gården.

Klokka drar seg mot fem. Terje går i fjøset. Marianne smører rundstykker som hun skal ha med seg på kurset. Minstemann av fire barn bor fremdeles hjemme. Og i dag skal Anders på ni år passes av storesøster Elisabeth, som er på besøk med sin lille sønn Christoffer. Elisabeth bor i dag på fastlandet, å flytte tilbake til Hugla tror hun ikke blir aktuelt. De andre barna ser heller ikke for seg et liv på øya. Problemet for Hugla er å lokke til seg nye innbyggere.

- Vi vil jo helst at folk skal komme hit og slå seg ned. Men de ledige husene blir ofte solgt som feriehus. Skjønt noen unge familier har nå kommet de siste årene, påpeker Marianne.

Positivt selvbilde

Så er det tid for kurs. På den lille skolen, som til daglig rommer 11 elever, benker folk seg.

- Det som skiller dette kurset fra andre bygdeutviklingskurs, er at vi har lagt vekt på at folk skal få et positivt selvbilde. Hver og en har sett på hvilke ressurser de har og hva de kan bidra med. Vi har også trent mye på å reise seg, ta ordet og si sin mening. Dessuten har vi gjort øvelser i å være god nabo og venn. For det som gir glede, er tross alt forholdet mellom folk, mener kursleder Arna Meisfjord.

Kurset denne kvelden begynner som alltid med punktet «Min hemmelige venn». Hver gang trekker deltakerne et navn på en av de andre på kurset. Hjemmelekse er å gjøre noe hyggelig for den personen til neste gang. Men avsenderen skal være hemmelig.

- Jeg har fått en blomst i posten, og jeg mistenker ho Eva, sier en av deltakerne. Og Eva landpostbud er den skyldige. Marianne har vært på sykehuset, og der mottok hun en stor pakke med blader, sjokolade og kryssord fra sin hemmelige venn. Noen har fått e-post, andre har fått musikkhilsen på Nesna-radio. Latteren blir stor når man avslører avsenderen.

Deltakerne har også hatt gruppearbeid. Terje Halland og to av hans naboer har deltatt på en ungdomskonferanse, hvor de presenterte øya og mulighetene. En annen gruppe har laget utkast til en brosjyre som skal gis til mulige innflyttere. En av kurslederne, Inga Kvalbukt, har tatt med seg lefser og kaker laget etter gammel tradisjonell oppskrift. Dette er blitt produkt som selger. Det er også en idé til næringsutvikling, påpeker hun.

Fra bygdedyr til mus

Så er det klart for oppsummering. Alle får bevis på at de er trenede optimister. De blir enige om å samle inn penger, og lage en liten optimismepris som skal gis til dem som gjør en ekstra innsats. Kursdeltakerne har allerede bestemt seg for å føre optimismen videre. De vil treffes jevnlig for å lufte tanker og ideer.

- Så må vi få med oss alle som ikke er her, og som synes at dette kurset er noe tøys. Vi skal rydde tavla ved butikken og informere, sier Bjørg Sjellerudsveen, og fortsetter:

- Vi skal gjøre bygdedyret til ei lita mus.

Powered by Labrador CMS