Biblioteket gir firedobbelt igjen

Førsteamanuensis Svanhild Aabø ved bibliotekstudiene på Høgskolen i Oslo skal doktordisputere denne uken. Oppgaven hun har skrevet handler om folkebibliotekenes nytteverdi, og denne nytteverdien har hun regnet ut etter en økonomisk modell kalt «betinget verdsetting». Det er en måte å måle verdi og nytte av ting som ikke har en prislapp. Metoden er mye brukt i miljøregnskap, men det er første gang den er brukt i en nasjonal studie av folkebiblioteker.

Når Aabø har funnet ut at for hver krone vi putter inn i folkebibliotekene, får vi firedobbelt igjen, er det basert på svarene i spørreundersøkelsen, som er gått til et utvalg av befolkningen.

40 prosent svarer at biblioteket har stor verdi fordi de og familien er brukere. 20 prosent tror de vil blir brukere i framtiden. Hele 40 prosent vektlegger bibliotekenes samfunnsmessige betydning. De mener bibliotekene sprer kultur og utjevner forskjeller mellom folk.

- Vi ser også at mange ikke-brukere mener at bibliotekene har stor verdi. Men de som er mest opptatt av folkebibliotekene, er kulturelt aktive mennesker, de som går mye på kino og teater og utstillinger, sier Aabø.

En demokratisk rettighet

Utvalget ble også spurt om de kunne tenke seg å betale mer skatt for å beholde biblioteket. Høyinntektsgrupper svarer ja, lavinntektshusholdningene nei.

- Hele 94 prosent av befolkningen mener det er en demokratisk rettighet å ha et folkebibliotek i kommunen, sier Aabø.

Hun mener det er verdt å merke seg, i disse sammenslåingstider.

En bibliotekmelding vil komme neste år. Der vil det nok en gang foreslås at kravet om et hovedbibliotek i hver kommune oppheves.

- Jeg mener min studie viser at folkebiblioteket er verdt sin pris og vel så det. Det er en sosial fellesinstitusjon, sier Aabø.