Underernæring blant eldre – kommunenes ansvar

Et samarbeid mellom Haukeland universitetssjukehus, Bergen kommune og TINE har avdekket behov for økt kunnskap om underernæring og mer samhandling mellom de ulike aktørene i helsesektoren.

Kommunene har ansvar for eldreomsorgen, og et stadig økende antall eldre gir kommunene økonomiske utfordringer. Eldreomsorg uten tilstrekkelig og riktig ernæring er ikke våre eldre verdig, men det er det som dessverre er situasjonen i Norge i dag.

Så mange som 46 prosent av dem som bor hjemme med oppfølging av hjemmesykepleie, er underernært. Andelen underernærte eldre på sykehjem er opptil 60 prosent, mens tallet på underernærte pasienter på sykehus er 25 prosent. Det viser tall fra Helsedirektoratet tilbake i 2009.

Selv om disse tallene er noen år gamle, er det dessverre ingenting som tyder på dette har endret seg. Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider er satt som punkt nummer i to i Verdighetsgarantien fra 2010. Nå er det på tide at det blir fulgt opp i praksis.

God kommuneøkonomi i riktig ernæring

Underernæring er et økende samfunnsproblem. Først og fremst fordi andelen eldre i samfunnet øker, og stadig flere bor hjemme lenger før de eventuelt flytter til et sykehjem.

Gapet mellom utgifter til velferd og inntekter på statsbudsjettene blir stadig større med en økende andel eldre i befolkningen. En god måte å sikre bedre bruk av helse- og omsorgsbudsjettene på, er å sørge for at den stadig større andelen av eldre holder seg friske. God og riktig ernæring er grunnleggende og ett av de viktigste forebyggingstiltakene til eldre. Det vil være best, både samfunnsøkonomisk og ikke minst for pasientene, dersom de ikke allerede ved innleggelse er underernærte.

Én krone brukt på en institusjons matbudsjett kan institusjonen spare inn igjen ved raskere restitusjon og mer selvhjulpne brukere. Det er god kommuneøkonomi.

God og næringsrik mat til eldre er ofte én av de viktigste faktorene innen god pleie og medisinsk behandling, men svært ofte ser vi at ernæring ikke ivaretas eller integreres i annen pleie og behandling.

Tåler sykdom bedre

Vi kan ikke alltid se på en person at han eller hun er underernært. Derfor har helsemyndighetene utarbeidet egne retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring for pasienter og beboere på institusjoner.

Når du ikke får i deg nok næring, mister du naturligvis vekt, men også muskelmasse. Din mentale funksjon reduseres, du blir mer utsatt for sykdom på grunn av svakere immunforsvar, samt at opptak og effekt av medikamenter endres.

Du kommer inn i en negativ spiral, og din helse blir gradvis dårligere, både fysisk og psykisk. Det viktigste er å forebygge for å unngå underernæring. Da tåler du sykdom bedre, og blir du syk, opplever du raskere rehabilitering. Det viktigste av alt er likevel at hver enkelt får økt livskvalitet når uønsket vekttap unngås.

Innovasjonssamarbeid mot underernæring

Siden 2007 har Helse Bergen og Bergen kommune hatt ernæringsstrategier. Gjennom vårt samarbeid, samt implementering av egne strategier og oppfølging av retningslinjer fra helsemyndighetene, er det kommet fram flere gode og enkle tiltak som vil møte dette alvorlige problemet. Anbefalinger er å innføre flere mellommåltider som er smakfulle og enkle å spise.

De fire hovedmåltidene frokost, lunsj, middag og kvelds bør serveres i rolige og hyggelige omgivelser – alt for å tilrettelegge best mulig for et godt miljø som skjerper appetitten og gjør at du har lyst til å spise.

Hovedmåltidene og alle mellommåltider må inneholde tilstrekkelig mengde protein, fett og riktig næringsinnhold som sørger for at pasienten gjenvinner styrke eller holder seg frisk.

Forsking- og utviklingssamarbeidet, som også har fått støtte fra Innovasjon Norge gjennom offentlig forskings- og utviklingskontrakt, har ført til utvikling av produktserien E+ i samarbeid med TINE. Dette er energi- og næringstette produkter, og de er testet av pasienter og beboere på Haukeland universitetssjukehus og i Bergen kommune.

Holdningsendring og mer kunnskap

Vi mener at helsepersonell først og fremst må gis mer kunnskap, slik at de i større grad inkluderer ernæring i den medisinske behandlingen. Alle som lager og serverer mat ved sykehjem og sykehus eller leverer mat hjem til eldre og syke, er også viktige samarbeidspartnere.

Vår erfaring er at det skorter på godt nok samarbeid mellom helsepersonell og kjøkkenpersonell fordi de ikke opplever eller ser hvilken relevans de har for hverandre.

For å løse dette må holdningen endres – ikke bare ved hver enkelt institusjon, kjøkken, sykehusavdeling eller hjemmetjeneste.

Kommunepolitikerne må nå erkjenne at ernæring til eldre og syke er like viktig som riktig behandling, sårstell og det å gi rett medisin. Det handler om verdighet!