Gangbar by

I mange byer ute i verden er interessen for «walkable societies» akkurat nå i ferd med å bli stor. En voksende bevegelse av aksjonister, bydesignere og planleggere ønsker i større grad bilen ut, og fotgjengere, syklister og uformelle møteplasser inn.

Bilen er i ferd med å bli umoderne. Millenniumsgenerasjonen er i økende grad miljøorientert, og ser med nye øyne på gatelivet som ressurs i bybildet, skal vi tro Janette Sadik-Khan. Hun er by- og samfunnsplanlegger, på vei til Norge for å holde et av hovedinnleggene på FutureBuilts årskonferanse i Drammen, der temaet er klimavennlig byutvikling og arkitektur.

Sadik-Khan har stjernestatus som bydesigner, og var fram til 2013 leder for New York City Department of Transportation, der hun initierte og gjennomførte et ambisiøst program for å bedre vilkårene for byens fotgjengere og syklister.

Times Square, med Snøhetta som designere og arkitekter, er det mest iøynefallende. Sadik-Khan vil at vi skal oppdage veiene våre på nytt. Som konsekvens av at stadig flere bor i bynære strøk, verden over, må vi begynne å tenke mer helhetlig og planlegge annerledes for å sikre bærekraft og mer balanserte omgivelser; sette søkelys på livskvalitet, samtidig som vi effektiviserer transport og infrastruktur, mener hun.

Raske inngrep

I mange tiår var det å bevege seg ut i New York-trafikken en ren risikosport, men takket være målbevisste strategier er situasjonen snudd. I løpet av få år er det anlagt mer enn 50 nye fotgjengeroverganger, mens 26 asfalterte strekk som tidligere var øremerket biltrafikk, er omskapt til gang- og sykkelveier.

Dette handler ikke nødvendigvis om å fjerne bilene helt fra bybildet, men å gi dem en mindre framtredende rolle, mener Sadik-Khan. Hun hevder det ofte ikke er så mye som skal til.

Ved Times Square skapte man store endringer ved redusere antall kjørefelt og etablere et stort torg. Andre steder kan det være tilstrekkelig å fjerne en parkeringsplass, male asfalten rød og sette ut noen hagestoler.

Sadik-Khan viser til et eksempel fra Brooklyn, der et grelt gatehjørne forvandlet seg fra betongørken til oase, nærmest over natten.

Dette kalles «quick acting approach». Her i Oslo er Thereses gate et slikt eksempel, der det muligens gikk for fort.

I København er det mye å vise til. Det samme gjelder Stockholm, Berlin, Hamburg, Boston, Chicago, Mexico City, Buenos Aires og ikke minst Bogota i Columbia – der man etter hvert har innført en bilfri uke hvert år. Samfunnsplanlegger, politiker og tidligere borgermester Enrique Peñalosa får æren. Allerede i år 2000 sa han ja til en fast bilfri dag. I 2014 ble den utvidet til sju. Da stenges bortimot ti sentrale veistrekninger, og det er kun lov å gå eller sykle.

Bogota har en befolkning på om lag 7 millioner, og gjennomsnittsinnbyggeren tilbringer anslagsvis 22 dager i biltrafikken per år. Det sier seg selv at en hel uke med kjørerestriksjoner i sentrum gir effekt.

Biler shopper ikke

Men hva slags effekt? I Thereses gate i Oslo hevdet den lokale handelsstanden at omsetningen gikk ned som konsekvens av at trikken fikk enevelde, fortauet skiftet farge og store blomsterpotter overtok for parkeringsplassene.

I New York, derimot, skjedde det motsatte. Rundt Times Square skal omsetningen ha økt med 172 prosent etter at biltrafikken ble redusert. Ifølge Sadik-Khan er det en seiglivet myte at parkeringsplasser er nødvendig for å opprettholde handelen i sentrum.

– Cars don’t shop, people do, sier hun i et flammende innlegg på Ted Talks.

Så hvordan får man det til? Gjennom tydelige og definerte målsettinger, balansert miks – og tett samarbeid med lokalt næringsliv.

Walkable Cities-bevegelsen har et helt charter av anbefalinger det kan være nyttig å se til: Mer plass til gående og syklende, oversiktlighet – der man planlegger med mer hensyn til de minste, trygghet og lavere fart, traseer som ikke plutselig slutter eller ender i en fortauskant, nettverk som henger sammen, korte avstander mellom hjem/kollektivtilbud servicefunksjoner og handel i god sammenheng med offentlige transporttilbud og tilstrekkelig tetthet.

Fotgjengervennlig by er levende by. Dét vil vi ha.