Boligvalg i tide er nøkkelen til trygghet i alderdommen

Barna hadde flyttet ut og var etablert andre steder. Foreldrene syntes det var vemodig å måtte dra fra familiens hus, som de hadde bygd selv. Men nå var det for stort for dem. Konas helse var ikke lenger så god. De valgte til slutt å bosette seg i leilighet.

Dette er én av mange forestillinger vi har hørt de siste årene. Mange eldre står overfor vanskelige valg. Men ofte kommer det noe godt ut av det.

Helsa teller. Men skal vi føle oss ivaretatt, er helsetjenester kun en mindre del av løsningen. Hvor vi bor i landet, hvor i kommunen og hvordan boligen er utformet, teller mye i den eldrereformen som vi nå er i starten av.

Skal Norge levere på FNs bærekraftsmål nummer tre om god helse og livskvalitet og universelle helsetjenester som markeres 12. desember, må bolig og bomiljø med.

Husbanken har fått ansvar for utforming av Eldreboligprogrammet. Landets kommuner og de eldre er målgrupper.

Bo trygt hjemme-reformen er som navnet tilsier at eldres hjem må ivareta behov som oppstår i høy alder. Løsningen på disse utfordringene er tverrfaglige.

Boliger med god tilgjengelighet for eldre er en bolig der kjøkken, stue, soverom og bad er på én flate. I tillegg er inngangspartiet universelt utformet, og bor man blokk, er det heis i bygget.

Et annet poeng er hensiktsmessig beliggenhet. Det vil si nær butikk, apotek og offentlige helsetjenester, men også kulturelle tilbud og sosiale møteplasser.

For kommunen er det viktig å nå mottakerne effektivt, uten å sitte store deler av dagen i bil. Slik vil man også kunne utsette flytting i omsorgsbolig og sykehjem, som også er i tråd med hva de fleste eldre ønsker.

Ett av målene i Husbankens eldreboligprogram er å stimulere til at flere eldre tar ansvar for og blir mer bevisste sin egen boligsituasjon. Da er kartlegging og informasjon viktig.

Noen kommuner er godt i gang:

• Lillesand har kartlagt ønsker og behov fra innbyggere over 55 år.
• Voss og Askøy har laget informasjonsmateriell om hvordan ha en funksjonell bolig for hele livet.
• Vinje har gitt flyttetilskudd til eldre som ønsker å flytte til kommunesenteret.
• Heim jobber aktivt med bygging av rimelige boliger til eldre i sentrum.
• Bømlo har brukt planverket strategisk for å endre en tidligere industritomt til 38 livsløpsboliger.

I Eldreboligprogrammet jobber Husbanken for etablering av sosiale boformer. Dette er bofellesskap med fellesarealer. Slik kan ensomhet forebygges.

Hvis man i tillegg plasserer disse boligene i et aldersvennlig bomiljø med kort avstand til butikk, er rammer lagt for en bedre alderdom.

For de som bor svært utilgjengelig, vil slike boliger trolig være viktigere enn tilrettelegging av den boligen en har.

Fellesarealene i disse bofellesskapene fyller sin funksjon først når man har planlagt innholdet i bygget. Kafé og dagtilbud med duft av nystekte vafler gir livskvalitet for mange eldre.

Mange eldre har ikke råd til ny bolig eller tilpasning av eksisterende bolig. I distriktene er dette ekstra vanskelig fordi boligen ofte har lav verdi. En rapport fra USHT Finnmark viser et stort gap mellom reformens mål og virkeligheten i distriktene.

Kommunene kan tilby startlån og tilskudd til boligtilpasning. Tilskuddene får kommunene over rammen, og de er ikke øremerkede. Da er det viktig at midlene brukes målrettet, selv om mange andre gode formål også trenger penger.

Mange eldre vegrer seg for å ta opp mer gjeld. I 2025 ble det utbetalt rundt 350 startlån til personer over 60 år – det kunne vært flere.

For å bo trygt hjemme må vi planlegge i tide. Det må skje mens vi fortsatt kan ta grep.