Vilkårlig om kommunene etterfølger loven

Manglende lovoppfyllelse skyldes i hovedsak et samspill av for mye lov og for lite kapasitet. Dette rammer ikke abstrakte systemer, men mennesker. Det går direkte utover velferdsstatens kjerneoppgaver og innbyggernes liv.

Svekket barnevern, mangelfull oppfølging av psykisk syke, unødvendige naturinngrep og økte klimautslipp er bare noen av de påregnelige konsekvensene.

Samtidig undergraves selve rettsstaten. I et velfungerende demokrati er det grunnleggende at myndigheter følger loven. Når loven ikke etterleves konsekvent, svekkes både tillit og rettssikkerhet.

Kommunekommisjonen skal snart levere sin rapport, og kan bli et viktig utgangspunkt for å styrke lovoppfyllelsen på tvers av kommunegrenser.

Et nytt Civita-notat skisserer forslag til konkrete tiltak som kan bidra til dette.

«Alle» synes enige om at styringstrykket mot kommunene i dag er for stort. Men til tross for denne erkjennelsen, samt nyere lovendringer for å moderere statlig styring av kommunene, blir regelverket stadig mer omfattende og detaljert.

En overdreven tro på lovverk som styringsmiddel, kombinert med en mangelfull vurdering av de negative konsekvensene av detaljstyring, bidrar til uhensiktsmessig statlig styring.

Dagens reguleringsmåte bryter i stor grad med det grunnleggende prinsippet om at kommuner ikke skal detaljstyres, men snarere styres gjennom rammelovgivning og i hovedsak ha frie inntekter.

Hver lov har gode intensjoner, men summen blir uoversiktlig og uhåndterlig. Det er et klart behov for å rydde i eksisterende regelverk. Enda viktigere det å ha et framoverskuende perspektiv slik at vi forhindrer overregulering igjen i fremtiden.

Det trengs tydelige rettslige rammer og en lovgivningsprosess der vurderingen av det lokale selvstyret utgjør en reell terskel.

Tre regelreformer kan bidra til å snu utviklingen:

• Etablere et lovråd etter inspirasjon fra Sverige, som sikrer sterkere uavhengig forhåndskontroll og bedre kvalitet i lovgivningen.
• Innføre solnedgangsklausuler, slik at lover aktivt må evalueres og fornyes for å stå seg over tid.
• Utvide den norske forsøksordningen, i større grad inspirert av det danske frikommunesystemet.

Sammen kan disse tiltakene bidra til å heve kvaliteten i lovverket og forhindre regelverksoppblåsning. Det er et nødvendig skifte dersom man skal bedre kommunenes evne til å håndheve loven.

Å lette regelpresset vil alene ikke løse problemene med ulik lovoppfyllelse mellom kommunene. Selv med et enklere regelverk vil det komplekse samfunn i dag kreve omfattende lovreguleringer og mye av kommunene. For å lykkes trenger vi Kommune-Norge tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å håndtere oppgavene.

Graden av lovoppfyllelse henger tydelig sammen med innbyggertall og sentralitet, og mange kommuner opplever fortsatt store utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Manglende kapasitet og kompetanse reduserer nødvendigvis kommunenes evne til å implementere og etterleve lover og forskrifter korrekt.

Realiteten er at dagens modell, med betydelig ansvar hos hver kommune, skaper problemer. Endringer i de strukturelle rammebetingelsene bør derfor vurderes. Det avgjørende i denne sammenheng er å gi kommunene de nødvendige forutsetningene for å håndtere og forvalte sitt ansvar.

Dette kan blant annet oppnås gjennom økt interkommunalt samarbeid, etablering av samkommuner, et mer differensiert oppgaveansvar eller kommunesammenslåing.

Ingen tilnærming er uten svakheter, og enkelte tiltak er særlig politisk betente. Uten strukturelle grep vil imidlertid kommunene fortsette å slite med lovoppfyllelsen.

Kommunekommisjonens kommende forslag kan bli viktige bidrag til endringer i statens styring av kommunene.

Uansett utfall er det klart at problemene i Kommune-Norge krever en helhetlig tilnærming, der både juridiske styringsmidler og kommunenes strukturelle rammebetingelser må vurderes.

Uten kapasitet til å handle mister loven sin kraft og innbyggernes rettssikkerhet. Dette går utover den enkelte, og det svekker tilliten til systemet.