Kommentar

Mer åpenhet, mer demokrati

På veien mot å virkeliggjøre statsminister Jens Stoltenbergs demokratisvar etter 22. juli, har mange kommuner et stykke å gå.

Publisert Sist oppdatert

Åpenhet handler om godt eller dårlig lokaldemokrati

Denne uka presenterte Norsk presseforbunds offentlighetsutvalg “Åpenhetsindeksen 2011”. Alle norske kommuner er blitt undersøkt etter 10 parametre for åpenhet, innsyn og ytringsfrihet for folkevalgte og ansatte.

På Åpenhetstinget, hvor den grundige og omfattende rapporten ble presentert, var kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) klar i sin konklusjon. Hun skulle ønske resultatene var bedre i flere kommuner, og mente at mange kommuner har “et stort potensial for forbedring.”

Hun la vekt på, som utvalget gjør, at de kommunene som kommer dårlig ut bør bruke rapporten til å lære av de beste. Det samme er oppfordringen fra KS, som vil bidra til en nødvendig kunnskapsheving om åpenhet gjennom sin folkevalgtopplæring.

Kommunal Rapports saker om åpenhetsindeksen:

Dessverre har ryggmargsrefleksen styrt reaksjonene fra de fleste kommunene som er blitt konfrontert med dårlige resultater av lokale medier: Dette er feil, vi skulle hatt flere poeng og forsinket behandling av innsynskrav er et engangstilfelle. Men i noen kommuner har også postjournalen kommet på nett.

Offentlighetsutvalget innrømmer ydmykt at de har behandlet et stort materiale på kort tid, og at feil kan ha blitt gjort. Alle kommunene har imidlertid fått mulighet til å rette opp feil.

Utvalget åpner også for diskusjon om kriteriene de har valgt måler åpenhet godt nok. De aller fleste av dem er etter min vurdering helt sentrale. Det kan innvendes at noen kriterier er strenge i forhold til hva kommunene er pålagt å gjøre i lovverket. At møter i kontrollutvalgene i hovedsak skal være åpne er ennå ikke lovfestet, selv om det er et klart råd fra departementet.

Kommunene har heller ingen plikt til å gjøre dokumenter som skal være åpne for innsyn tilgjengelige i sin helhet. Det gjøres ikke i statens offentlige elektroniske postjournal. Det er også en utfordring i forhold til personvernhensyn, slik Datatilsynet har påpekt.

Kommunene utfordres på hvor raskt de besvarer krav om innsyn i dokumenter. Mange er trege, noen svarer ikke i det hele tatt. Et neste skritt, som vil være mer tidkrevende, er å undersøke kommunenes holdning til meroffentlighet. Bruker de offentleglova aktivt til å unnta dokumenter fra offentlighet, eller strekker de seg langt mot mest mulig åpenhet?

Undersøkelsen har naturlig nok et medieperspektiv. Men tilgjengelighet til informasjon er i prinsippet like viktig for innbyggere, organisasjoner og næringsliv. I et bredere perspektiv kunne man tenke seg kriterier for mer direkte involveringen av innbyggerne. Men dette kommer fram i utfyllende undersøkelser som  KS' lokaldemokratiundersøkelse. 

Det er ille nok at det i mange kommuner tar lang tid og er komplisert å få tilgang til informasjon som skal være offentlig. Verre er det at et flertall av kommunene begrenser ansattes og folkevalgtes ytringsfrihet. Sivilombudsmannen slo i 2007 fast at offentlig ansatte skal kunne gi offentlig uttrykk for sin mening, “også om forhold på eget arbeidsområde og endog på egen arbeidsplass”. I kommunestyrene skal det ikke være taushetsplikt om saker som behandles bak lukkede dører, fastslo Kommunaldepartementet allerede i 2000.

Likevel pålegger 82 prosent av kommunene folkevalgte slik taushetsplikt. Oppfatningen av de ansattes ytringsfrihet er vidt forskjellig – også innenfor samme fylke. I Nord-Trøndelag fastslår både Levanger og Namsos at kommunens ansatte på lik linje med alle andre innbyggere kan ytre seg kritisk om kommunen. I Lierne heter det derimot i reglementet: “Ingen kan som ansatt uttale seg om avvikende meninger etter at vedtak er fattet”.

For mange kommuner handler sikkert åpenhet om arkivtekniske spørsmål og plagsomme journalister som presser foten inn i dørsprekken. Men åpenhet handler ikke om god eller dårlig service til journalister. Åpenhet handler om godt eller dårlig lokaldemokrati. Selv om kritikk kan være ubehagelig for politiske og administrative ledere, så er det i lokalsamfunnets interesse at det legges grunnlag for en mest mulig informert debatt.

Som avtroppende ordfører Arve Bones (Ap) i åpenhetsvinneren Kongsvinger sier i vår papiravis denne uka: “Åpenhet er selve nøkkelen til å finne de beste løsningene”. Mer åpenhet gir mer demokrati.    

Powered by Labrador CMS