Mange kommuner vil kutte klimautslipp i byggeprosjekter

– Det er stort potensial for kutt i utslipp fra bygg og anlegg. Mange kommuner tar ansvar for å lede an i utviklingen mot mer miljøvennlige bygg. Hvordan selve byggeplassen driftes, materialene som velges og energibruken i det endelige bygget, bidrar.

Det uttaler klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding.

Blir mer attraktivt

Anledningen er at Miljødirektoratet har foretatt den siste fordelingen av Klimasats-midler for i år. 62 millioner kroner er nylig fordelt på 42 prosjekter som skal kutte klimautslippene i kommunale og fylkeskommunale byggeprosjekter. Se hvilke prosjekter som har fått støtte under artikkelen.

Ifølge statsråden vitner søknadene om «stor kreativitet og handlingsvilje». Han mener utslippsfrie byggeplasser er et godt eksempel på klimatiltak.

– Med dette bidrar kommunene både til å bygge kompetanse hos seg selv og i byggenæringen, og til at det blir mer attraktivt å investere for eksempel i elektriske gravemaskiner og annet utslippsfritt utstyr, sier han.

Regjeringen varslet nylig at den vil skjerpe regelverket, slik at miljø alltid vektes med minst 30 prosent i alle offentlige innkjøp.

– Avhengige av kommunene

Totalt har Miljødirektoratet tildelt 272 millioner kroner gjennom tilskuddsordningen Klimasats i 2022.

Støre-regjeringen foreslo opprinnelig å avvikle ordningen fra neste år. Men ordningen videreføres med 100 millioner kroner, som følge av budsjettforliket med SV.

– Norge har forpliktet seg til å halvere klimagassutslippene innen 2030. Vi er helt avhengig av det lokale klimaarbeidet for å redusere de norske utslippene. Kommunene forteller oss at Klimasats gjør det lettere å få satt klimatiltak på dagsorden lokalt og til å få gjennomført dem, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i pressemeldingen.

Må tidlig inn

Årets siste fordeling av Klimasats-midler går til kommuner som vil kartlegge mulighetene til å kutte klimautslipp i byggeprosjekter, bl.a. gjennom gjenbruk av bygningsmasse og inventar, klimavennlige materialvalg og byggemetoder, redusert arealbruk og energieffektive løsninger.

De har også kunnet søke om å få dekket ekstrakostnaden ved å velge klimavennlige alternativer knyttet til transport eller andre innkjøp.

– Å kartlegge klimatiltak tidlig i byggeprosessen er en suksessfaktor for å bygge klimavennlig. Kartleggingen gir mye kompetanse som kan bidra til stor klimaeffekt når kommunen starter byggingen, sier Hambro.

– Kutter 38 prosent av utslippene

Direktoratet har undersøkt klimaeffekten av tilsvarende byggeprosjekter som de har gitt støtte til tidligere. Det fant at klimatiltakene er blitt helt eller delvis realisert i ni av ti tilfeller. Kommunene anslår i snitt at klimagassutslippene blir redusert med 38 prosent, sammenlignet med byggeprosjekter uten klimatiltak.

Direktoratet ser en betydelig utvikling i antall utslippsfrie maskiner. I snitt er det nå fire-fem elektriske maskiner på utslippsfrie byggeplasser, mot én i de første prosjektene i 2016. Men kommunene rapporterer fortsatt at det er vanskelig å få tak i store, elektriske maskiner, fordi det er få av dem på markedet.

Kan bli Norges største

Blant prosjektene som får støtte nå, er byggingen av Stovner bad i Oslo. Miljødirektoratet gir 12 millioner kroner til prosjektet, som kan bli Norges største byggeplass med utslippsfrie maskiner.

Oslo kommune får også støtte til å etablere en deleløsning i Oslo-skolen for mindre maskiner, som elektriske hekksakser, gressklippere og løvblåsere. Det skal halvere både antall maskiner og klimautslippene fra dem.

Tydal kommune har søkt midler fra Klimasats for første gang, og får støtte til å kartlegge klimatiltak ved byggingen av et felles helse- og administrasjonsbygg.

Miljødirektoratet har støttet mer enn 1.860 prosjekter i alle landets fylker siden ordningen ble opprettet i 2016. I tillegg kommer 19 hurtigbåtprosjekter som supplerer den ordinære Klimasats-ordningen.

Du kan se alle prosjekter som har fått støtte fra Klimasats her.