Visjoner og mål i kommunal planlegging

Ikke bare blir situasjonen forskjellig fra det kommunen planla for noen år siden, men det kan noen ganger også være vanskelig å se i hvilken grad kommuneplanen har påvirket utviklingen. Er det da planene og gjennomføringen det er noe galt med, eller er det en fremtidig virkelighet som ikke kan påvirkes?

Det er klart en rekke faktorer utenfor kommunenes styringsmulighet som vil påvirke kommunenes fremtid. Vår oppfatning er imidlertid at en kommuneplan som tilfredsstiller kriteriene nedenfor, likevel i betydelig grad kan styre utviklingen.

Viktige suksessfaktorer for at en kommuneplan kan bli et effektivt styringsverktøy er:

1. Det må være bred forståelse og enighet i kommunestyret om planens innhold.

2. Planen må ha klare mål, og en egnet struktur på mål, delmål og hovedstrategier.

3. Handlingsprogram, budsjett og prosjekter/tiltak må ha direkte sammenheng med den overordnede kommunplanen.

4. Kommunen må ha et kvalifisert system/apparat for prosjektstyring og oppfølging.

I denne artikkelen vil jeg spesielt kommentere de to første faktorene, og referere til en nylig gjennomført utviklingsprosess i Asker kommune.

Vanlig prosedyre i Asker kommune for å utarbeide en ny kommuneplan, var at rådmannen og hans stab laget et utkast som så ble forelagt formannsskapet og kommunestyret til drøftelse før planen ble sendt ut på offentlig høring. Med et ferdig utkast som grunnlag, ble drøftelsene i formannsskap og kommunestyre mer en politisk diskusjon enn en overordnet diskusjon om kommunens fremtid.

De viktigste kommunale problemstillingene var i utkastet allerede satt i et system som det var vanskelig å gjøre endringer på, og det ble derfor naturlig å diskutere politisk profil fremfor å bidra med nye tanker på det mer grunnleggende plan.

Ordfører og rådmann innså problemene med gjeldende prosedyre. For å prøve en ny vinkling engasjerte man undertegnede til sammen med rådmann Trond Berg-Andreassen og kommuneplanlegger Morten Torgersen å utvikle og gjennomføre en prosess der politikere og administrasjon i fellesskap skulle lage grunnlaget for en ny kommuneplan.

• Å utvikle en aktiv samarbeidsform mellom politikere og administrasjon om grunnlaget for kommuneplanen.
  
• Å få til mer nytenking om kommunens mål og muligheter.
  
• At politikere og administrasjon skal få en felles, dypere forståelse av kommunens mål og utviklingsretning.
  
• At kommuneplanen skal bli et bedre verktøy for overordnet styring av utviklingen i kommunen, og som grunnlag for handlingsplaner og tiltak.

I prosessen deltok ordfører, rådmann, kommunestyrets planutvalg og kommunedirektørene - i alt 17 personer. Det ble understreket at i prosessen skulle deltakerne fungere som frie ressurspersoner, uavhengig av parti og etat. Resultatene vi kom frem til skulle ikke være bindende for noen, men være et første arbeidsgrunnlag. Prosessen ble gjennomført i sju møter a tre timer, fordelt med to-tre ukers mellomrom. Mellom møtene fikk deltakerne hjemmearbeide som skulle innleveres til prosessleder og bearbeides før hvert møte.

1. Overordnet målsetting for kommunen - visjon

2. Visjoner for hovedområdene i kommunens aktivitet

3. Kreativ tenking om langsiktige strategier

4. Struktur - strategiske utfordringer

5. Utviklingsmål i programperioden

6. Kreativ tenking om kortsiktige strategier

7. Retningslinjer for en ny kommuneplan

Under prosessen utviklet det seg en bred enighet blant deltakerne om hovedlinjene for den nye kommuneplanen. Etterpå ga deltakerne klare positive tilbakemeldinger om prosessen, og den nytenking og forståelse for problemstillingene prosessen stimulerte til.

• Forståelse og enighet i kommunestyret om kommuneplanen
  
• En egnet struktur for mål, delmål og hovedstrategier

På første møte i prosessen ble diskusjonen konsentrert om den grunnleggende hensikt og mål for kommunens virksomhet. Det viste seg da at selvom deltakerne var fra vidt forskjellige politiske partier, så var det stor enighet om den overordnede hensikt. Kommunen er til for å drive felles virksomhet til beste for innbyggerne.

Det ble enighet om følgende visjonsformulering som et arbeidsgrunnlag for prosessen:

Asker er en god kommune å leve i, med trygghet, muligheter og livsutfoldelse.

En slik overordnet visjon blir lett en tom floskel dersom man ikke analyserer nærmere hva innholdet er, og hvordan det kan realiseres. En kommune har et omfattende arbeidsfelt, og vi fant det nødvendig å dele aktiviteten inn i 13 hovedområder. For hvert område arbeidet vi oss frem til en områdevisjon, som gjorde at området best mulig ville kunne bidra til å oppfylle den overordnede visjonen. Med den vinklingen vi hadde på diskusjonene gikk det igjen greit å komme til enighet om innhold og formuleringer.

Hver områdevisjon måtte konkretiseres for å komme frem til et egnet planunderlag. Vi analyserte de viktigste elementene innen hvert område, og prioriterte noen elementer med målsettinger kommunen ønsket å nå i programperioden på fire år. Også på dette nivået viste det seg at deltakerne etter grundig diskusjon utviklet et felles syn på fleste hovedpunkter.

For å vise metoden kan vi velge ut et område og beskrive visjon og elementer. Område:

Visjon:

• Tilfredsstillende boligtilbud til alle.
  
• Variert sammensetning av befolkning og boformer i det enkelte lokalmiljø.
  
• Godt utbygget tjenestetilbud i lokalmiljøet.
  
• Lokalmiljøene skaper trygghet, tilhørighet og engasjement.