Debatt

Vil vi lokalt selvstyre?

Gjennom flere år har KS arbeidet for en grunnlovsfesting av lokalt selvstyre.

I forslaget til grunnlovsbestemmelse som Stortinget nå skal behandle, er dette prinsippet uttrykt slik: «Indvaanerne i Kommuner og Regioner have Ret til Selvstyrelse i Sager, der ere primært af lokal eller regional Karakter, og som ikke ved Lov ere lagte til andre. Selvstyrelsen udøves gjennom Organer der ere udpegte ved direkte og frie Valg».

Problemet er at det ikke foreligger noen vurdering verken av hva som ligger i begrepet «selvstyre» eller av hvilke saker som «primært er av lokal karakter».

Vi har er velutviklet lokaldemokrati Norge, første gang forankret i Formannskapslovene av 1837. Siden den gang er kommunene blitt pålagt stadig flere oppgaver. Samtidig som omfanget av de oppgaver kommunene har fått har økt, er handlingsrommet kommunene har for utførelsen av oppgavene blitt snevret inn.

Øremerkingen av statens økonomiske tilskudd er blitt mindre enn den var. Til gjengjeld har Stortinget begrenset handlingsrommet gjennom lovfesting av rettigheter, standardkrav og rikspolitiske retningslinjer. Og når noen områder skal gis stor politisk oppmerksomhet, brukes fortsatt øremerking, som i eldresatsingen og barnehagesatsingen.

Spiller det da ingen rolle hvem som styrer i kommunene? Jo, det gjør det. Innenfor de økonomiske rammer kommunene har og det handlingsrom som tross alt er det, kan det gjøres ulike prioriteringer ut fra hvilket parti eller partier som utgjør flertallet. Et klassisk skille er jo bruken av eiendomsskatt for å kunne styrke tjenestetilbudet.

Men vi har ikke noe reelt «lokalt selvstyre» i Norge, i den forstand at kommunene kan gjøre helt som de vil. Rett nok kan kommunene påta seg oppgaver ut over det de må gjøre, bare de ikke tråkker i andres bed. Men er det det som er kriteriet på «lokalt selvstyre»? Jeg mener et helt avgjørende kriterium for selvstyre, må være å ha full råderett over inntektssiden i budsjettene. Det har kommunene langt fra, og det er ingen politiske partier som går inn for å gi dem det heller.

Hva vil de egentlig oppnå, de som vil grunnlovsfeste prinsippet om lokalt selvstyre i saker som primært er av lokal karakter? Ifølge den utredning som Eivind Smith gjorde for KS, er alternativet en bestemmelse som i større eller mindre grad skaper rettigheter eller plikter og som kan håndheves ved juridiske midler, i siste instans ved domstolene. Man ønsker seg altså en mulighet for at landets kommuner kan gå til rettssak mot staten, hvis regjering og storting blander seg inn i et kommunalt vedtak i en sak som primært er av lokal karakter.

Hvis debatten om grunnlovsfesting av et lokalt selvstyre skal få et reelt innhold, bør den starte med å definere hvilke saksområder som er av «primært av lokal karakter». Jeg skal ta to eksempler som jeg mener må høre inn under begrepet: Spørsmålet om det skal være et bibliotek eller ikke i en kommune, må vel kunne sies å være av «primært lokal karakter». Vil de som ønsker grunnlovsfestingen støtte at vi opphever kravet i dagens biblioteklov som pålegger kommunene å ha et bibliotek?

Et annet eksempel: Hvor tett det skal kunne bygges i strandsonen, må vel også være en sak av lokal karakter. Ingen i nabokommunene lider under av at det bygges tett i en kommune. Igjen: Er man villig til å rive i stykker de rikspolitiske retningslinjene om strandsonen?

Skal vi få lokalt selvstyre i saker av primært lokalt karakter, må alle lokalpolitikere starte jobben på sine partiers landsmøter og si nei til forslag som å lovfeste barnehageplass, makspris på barnehager, rikspolitiske retningslinjer om bygging i strandsonen, krav om bibliotek (og gratis utlån), landsomfattende regler for snøscooterbruk i utmark osv….

Inntil vi har tatt en slik debatt, blir forslag om å grunnlovsfeste et lokalt selvstyre bare forslag om å grunnlovsfeste en festtale. Derfor foreslår Høyre og Arbeiderpartiet at det foretas enutredning av hvilke konsekvenser en grunnlovsfesting av lokalt selvstyre vil få for annen lovgivning. Det kan vi oss noen viktige svar. Så får vi se om de som nå vil skrive prinsippet inn Grunnloven, er villige til å gi slipp på en såpass sterk detaljstyring av kommunene som vi nå - under ulike regjeringer - har drevet med. I så fall må de fleste partier endre betydelig på den politikk de har ført til nå.

Skrevet av: Svein Roald Hansen

Powered by Labrador CMS