Debatt
Ungdom utfordrer partiene
Mange ungdommer sier at de ikke er interessert i politikk. Ideen om at det å stemme er en borgerplikt, er på vikende front, spesielt blant unge. Kan det ha sammenheng med at politikere ikke interesserer seg for unge velgere når det er valg?
Mange unge bruker ikke stemmeretten og forblir hjemmesittere også som voksne. Derfor er det synd at politikere tilsynelatende ikke har vært interessert i unge velgere ved dette valget.
I forbindelse med valgkampen kartla vi hvordan temaer knyttet til politikk og ungdom er omtalt i massemediene på Sørlandet. Hovedinntrykket er at det har vært lite fokus på ungdom i dekningen av valgkampen. Mediene har ikke vært en viktig kanal for ungdom som ønsker å uttrykke sin mening.
Heller ikke partiene på Sørlandet har lagt ut informasjon direkte rettet mot ungdom. Det er i hovedsak verken mulig å komme i dialog, søke eller finne arkivstoff via disse sidene. Det er bare unntaksvis lagt ut nye saker etter valget i september. Er man bare interessert i velgere og ikke i innbyggere?
Dette betyr ikke at partier eller politikere ikke har forsøkt å informere eller komme i dialog med unge velgere. Ved valget i 2007 har både innbyggere og politikere hatt tilgang til nye, nettbaserte verktøy som ikke var tilgjengelige ved forrige valg. Det er flere eksempler på bruk av YouTube, blogger, virtuelle nettverk og videosnutter. De tre mest aktuelle ordførerkandidatene i Kristiansand hadde sine egne nettverk på Facebook. Det er vanskelig å vurdere hvem som er ansvarlig for hva og i hvilken grad kandidatene selv står bak dette. I sin nåværende form er disse nettverkene mer å regne som virtuelle fanklubber.
Det er slående at nye kanaler benyttes på samme måte som tradisjonelle - til å spre budskap og markedsføre ideer, ikke som kanaler for å få innspill og ideer. Det er vanskelig å se hvordan nettbaserte kanaler kan benyttes av unge som ønsker å komme med innspill til politiske aktører.
Vi tror ikke all ungdom hadde vært interessert i å diskutere politikk hvis de bare fikk gode, nettbaserte kanaler for å gjøre det. Men en del ungdom er svært politisk aktive, og vi vet en del om hvordan nettsider bør utformes for å tiltrekke seg ungdom. Som andre innbyggere ønsker også ungdom å oppnå resultater med sin aktivitet, ha politisk påvirkningskraft og få økt kunnskaper. Det er nødvendig å utvikle tjenester som kan bidra til økt engasjement og deltakelse fra en målgruppe som i dag er underrepresentert, både ved oppslutning om valg og blant våre folkevalgte representanter. Vi tror at ungdom må delta aktivt i utviklingen av slike tjenester.
Gjennom prosjektet Ung Agenda ønsker KS Agder å finne ut mer om hva ungdom mener om politikk, hvordan de ønsker å uttrykke engasjement og meninger. Vi har vært i dialog med representanter for ungdomspartiene i Agder-fylkene. I ukene før og etter valget snakket vi også med elever i videregående skoler i Agder. Agderforskning gjennomførte denne delen av oppdraget, og det skal bli spennende å lese rapporten om hva ungdom selv sier.
Representanter for ungdomspartiene sier at ungdom ikke nødvendigvis oppfatter at saker de er opptatt av, er politikk. Det er altså en utfordring for politikere å synliggjøre sammenhengene mellom saker ungdom er opptatt av og hvordan de kan løses gjennom politisk deltakelse. Hva er de gode arenaene for å drive politikk? Er våre bilder av hva som er politikk, for snevre?
I regi av KS gjennomførte NIBR en undersøkelse blant unge folkevalgte. De ble spurt om forventninger til det å være folkevalgt. Øverst på listen er ønsket om å få innsikt i lokale saker, delta i interessante diskusjoner og bidra til å skape et bedre lokalsamfunn. De opplever at disse forventningene ikke innfris.
Årsaker til frafall blant unge folkevalgte kan være mange. Varselklokkene bør ringe, hvis de opplever at lokalpolitikk er kjedelig, at politikere har lite handlingsrom, og at de som unge ikke får politisk gjennomslag. Kanskje partiene bør brushe opp ungdomsprofilen?