Mer eller mindre av alt?

Høringsfristen for Energikommisjonens NOU, Mer av alt – raskere, gikk ut denne uken. Gjennom innspillene til Energikommisjonen har det vært flott å se at det er så mange aktører som fokuserer på hvordan vi kan drive både energi- og arealeffektivisering.

Spørsmålet jeg sitter igjen med etterpå er: Trenger vi egentlig mer av alt – raskere? Eller skal vi egentlig tenke at vi må bruke mindre av alt – med én gang?

Mer energiproduksjon er sentralt i NOU-en, men infrastrukturen vi må opparbeide knyttet til denne produksjonen, er voldsom.

Jo da; mer energisparing og mer arealbesparelse ligger også i NOU-en. Semantikk og flisespikkeri, tenker du kanskje, men jeg tror at vi må tenke og snakke annerledes om energi og areal.

I Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) ser vi at flere kommuner tar boligområder ut av kommuneplanene sine. Vi ser at flere kommuner jobber med energioptimalisering og -sparing i byggene og på veilysene sine. Derfor tenker jeg at vi skal fokusere på at det er mindre bruk, snarere enn mer besparelse.

Måtehold er en norsk modell som vi har holdt nær og kjær i århundrer, kanskje sett bort fra de siste 50 årene. Norske kommuner er gode på måtehold og flinke til å spare når de må, det være seg areal eller energi. Men kanskje vi kan tenke optimistisk på det å bruke mindre.

NKF har også foreslått at vi gjennom en reduksjon i strømstøtten vil gi en raskere varig endring i norske energivarer. Det er klart at jeg skjønner at det er et vepsebol, men vi må tørre å snakke om det, som et ledd i å tenke mindre av alt.

Vi trenger politikk, næringsliv og det offentlige, nasjonalt og lokalt, som spiller på lag og trekker i samme retning.

Som leder i en organisasjon hvis formål er å jobbe for kunnskapsdeling, er jeg nødt til å tenke at det eneste vi må ha mer av, er kompetanse – kompetansen om å bruke mindre energi og arealer. Da driver vi klimaarbeidet fremover.