Kommunene bør tenke seg om

Forslaget er å reversere dagens ordning; fra «Nei takk»-klistremerke til et «Ja takk»-klistremerke for husstander som ønsker uadressert reklame. En slik ordning vil i praksis bety at kanalen uadressert reklame forsvinner.

Vi som har signert dette innlegget, representerer et sekssifret antall arbeidstakere. Vår forundring, og gryende bekymring, skyldes at det åpenbart gjøres viktige kommunestyrevedtak basert på misforståelser og manglende kunnskap. Men i den direkte kontakt vi i det siste har hatt med sentrale kommunepolitikere, har vi heldigvis møtt vilje til å revurdere standpunkt etter at vi har belyst saken med en del fakta vedrørende:

• Uadressert reklame som kanal
• Forbrukers holdninger
• Reservasjonsordningen
• Lokale næringsinteresser
• Miljøhensyn
• Arbeidsplasser

Uadressert reklame er en effektiv og forholdsvis rimelig markedsføringskanal. Svært mange næringsdrivende, samt offentlig forvaltning og politiske partier, benytter seg av kanalen. For eksempel viser tall fra HSH at nesten 40 prosent av deres nærmere 11.700 medlemsbedrifter benytter seg av uadressert reklame.

Aurskog-Høland, kommunen som var først ute med å foreslå en reversert ordning, deler eksempelvis i disse dager ut hele 76.000 trykksaker inneholdende reklame for kommunen. Vi gratulerer Aurskog-Høland med valg av kanal og ønsker lykke til med kampanjen.

Undersøkelser viser at svært mange mottakere av uadressert reklame benytter seg av tilbudene de mottar, og synes generelt at reklamen har relevant informasjonsverdi.

Mange oppgir også at de foretrekker å få informasjon på denne måten. Rundt 40 prosent av mottakerne foretrekker postkassen som reklamekanal, 70 prosent bruker inntil 5 minutter per reklame, og mer enn 50 prosent sier at uadressert reklame i postkassen er det viktigste mediet for å orientere seg om nye tilbud.

Den etablerte ordningen med mulighet til å reservere seg mot å få uadressert reklame i postkassen fungerer godt, og den balanserer på en god måte de ulike hensyn som må avveies i denne sammenheng; forbrukerhensyn, miljøhensyn og hensynet til et levedyktig næringsliv. Det er naivt å tro at forbrukere i noen særlig grad vil kunne tenke seg å sette et «Ja takk»-klistremerke på postkassen.

For næringslivet er det vesentlig å ha mulighet til å kunne benytte seg av ulike markedsføringskanaler. Et mangfoldig kanalvalg gjør det mulig også for små og/eller nystartede bedrifter å overleve i markedet. Dette får igjen betydning for produktutvalg, service og priser, noe som også kommer forbrukerne til gode.

For ansvarlige politikere bør det også være et tankekors at en endring i reglene for distribusjon av uadressert reklame vil ramme den lokale kjøpmannen eller den lokale bedriften hardt. Et alternativ for annonsøren kan være å bruke avisinnstikk og/eller annonser, men ofte er avisen et for kostbart alternativ. Særlig utover i landet er uadressert reklame lagt i kassene en treffsikker, effektiv og billig måte å nå kundene på.

Det hevdes i mange sammenhenger at reklamebrosjyrer og annen uadressert post utgjør et betydelig miljøproblem. Dette er ikke riktig! Brosjyrer, bøker, magasiner og kundeaviser trykkes i all hovedsak på papir som er basert på skogvirke som må felles for å sikre ny tilvekst. I henhold til den europeiske papirindustriens forening, CEPI, er situasjonen den at tilveksten av ny skog overgår forbruket. Postkassereklamen trykkes på miljøvennlig papir og utgjør en liten del av det totale papiravfallet i en husstand - drøyt 6 prosent ifølge Grønn Hverdag.

Et forbud mot uadressert reklame vil ramme store deler av en allerede sårbar grafisk industri hardt. NHO Grafisk anslår at 600 arbeidsplasser er direkte truet dersom kanalen forsvinner. I dag må grafiske virksomheter kjempe hardt for å konkurrere mot utenlandske tilbydere. En forverring avsituasjonen for bransjen i Norge vil gi færre konkurransedyktige bedrifter, og flere vil dermed kjøpe sine trykksaker fra utlandet, hvilket igjen bidrar til økt CO2-utslipp i og med lang transport.

Distribusjonsbedriften Norpost vil måtte si opp samtlige av sine 3.000 budansatte m.fl., dersom uadressertkanalen forsvinner. Også for Posten snakker vi om mange arbeidsplasser, i hvert fall over 1.000, samtidig som Posten har varslet om betydelig redusert servicetilbud på mange områder dersom inntektene fra distribusjon av uadressert reklame forsvinner.

Vi ber Kommune-Norge innstendig om å tenke seg om og anmoder Grønn Hverdag om å kanalisere sin ellers prisverdige innsats mot andre områder.

Skrevet av: NORDMA, HSH, NHO Grafisk, Posten, Norpost, Norprint Rotasjon og Norgesgruppen