Debatt
Kommunal Rapport har misforstått
Med utgangspunkt i en konkret sak fra Porsgrunn kommune, kritiserer lederartikkelen i Kommunal Rapport nr. 10 i sterke ordelag fylkesmannens opptreden som innsigelsesmyndighet og mekler i plansaker etter plan- og bygningsloven.
Det hevdes at Fylkesmannen i Telemark fratar seg selv den avgjørende miljøvernmyndighet, reduserer seg selv til en høringsinstans og underlegger seg sine egne fagbyråkrater. Så vel Kommunal Rapport som KS reagerer tilsynelatende sterkt på dette.
Fylkesmannen i Telemark kan ikke lese dette annerledes enn at Kommunal Rapport i beste fall har misforstått. Fylkesmannen er ikke endelig og avgjørende miljøvernmyndighet i plansaker. Endelig og avgjørende myndighet er Miljøverndepartementet. Fylkesmannen er gitt rett til å fremme innsigelse og er tillagt rollen som mekler. Oppnås ikke enighet gjennom mekling, skal saken sendes Miljøverndepartementet. Fylkesmannen er ikke gitt myndighet til å avslutte eller skjære gjennom noe som helst.
Det står Fylkesmannen fritt å delegere innsigelsesretten til sine fagavdelinger. Gjøres ikke dette, må Fylkesmannen selv delta i den faglige vurderingen av kommunens planforslag, og selv treffe beslutning om innsigelse. Deretter må fylkesmannen selv lede meklingen, i et forsøk på å bringe seg selv og kommunen til enighet. Dette kan godt gjøres, og Fylkesmannen forutsettes profesjonell nok til å kunne håndtere en slik dobbeltrolle. Embetet vil imidlertid i det minste ha et forklaringsproblem overfor omgivelsene.
Fylkesmannen i Telemark har valgt å delegere innsigelsesretten til sine fagavdelinger. Dette embetet er ikke alene om det. I en slik ordning har Fylkesmannen som embetsleder ikke deltatt i den forutgående vurderingen av hvorvidt innsigelse skal fremmes. Når det senere skal mekles, vil omgivelsene lettere oppfatte embetslederen som objektiv og nøytral i sin meklerrolle. I Telemark er vi heller ikke i tvil om at denne ordningen i større grad gjør meklerfunksjonen til en reell del av planprosessen.
Fylkesmannen kan trekke tilbake delegert innsigelsesmyndighet. Dette gjøres imidlertid ikke over bordet i en konkret sak. Det gjøres etter en grundig vurdering av fagavdelingens evne til å forvalte innsigelsesretten og har ingen ting med «å skjære gjennom», som Kommunal Rapport kaller det.
I saken fra Porsgrunn tok Miljøverndepartementet innsigelsen fra Fylkesmannens fagavdeling til følge. Departementet begrunnet dette med at innsigelsen var saklig og korrekt fremmet for å ivareta overordnet nasjonal politikk på området. Det kan knapt hevdes at fylkesmannen burde trekke tilbake delegert myndighet ut fra dette.
Fylkesmannens beslutning om å delegere myndigheten til å fremme innsigelse til miljøvernavdelingen, innebærer at dette politikkområdet blir mer likestilt andre politikkområder, eksempelvis veisektoren, når det gjelder kommunenes arealdisponering. Dette betyr imidlertid ikke at det er fagbyråkratiske interesser som begrunner en innsigelse. Det betyr tvert om at det er den statlige politikken på området som gis bedre rom og vilkår. Lederen i Kommunal Rapport synes å overse det faktum at fylkesmannsembetet på dette området ikke har annet oppdrag enn å formidle og sikre nasjonale politiske beslutninger.
Lederen i Kommunal Rapport kaller forvaltningen av innsigelsesmyndigheten hos Fylkesmannen i Telemark for «uforståelig», og lederen i KS, Halvdan Skard, kaller det «grotesk». Fylkesmannen i Telemark vil på sin side hevde at vår praksis er i henhold til gitt myndighet, og at den kan vel begrunnes gjennom fornuftig argumentasjon.