Klarere krav til bruken av utbyggingsavtaler

Utbyggingsavtaler er et velkjent verktøy for å klargjøre forholdet mellom kommunen og utbygger eller tomteeier i forbindelse med byggeprosjekter og få fram gode løsninger både for kommunen og utbygger. Alle involverte parter er enige om at bruken av utbyggingsavtaler kan ha en rekke positive sider. Avtalen kan avklare krav, forenkle prosesser, skape forutsigbare framdriftsplaner og bidra til raskt å gjennomføre et utbyggingsprosjekt. Men bruken av utbyggingsavtaler må klargjøres, spesielt spørsmålet om kommunen kan kreve midler til investeringer i sosial infrastruktur, som skoler og barnehager. Jeg ønsker å rydde opp i de uklarhetene som har vært i regelverket.

Konflikten oppstår når kommunene utnytter sin rolle som reguleringsmyndighet. I løpet av de siste årene har bruken av utbyggingsavtaler skiftet karakter i mange kommuner, spesielt i kommuner med stor tilflytting og dermed stort utbyggingspress. Noen kommuner har begynt å kreve bidrag fra utbygger til dekning av kommunens sosiale infrastruktur, slik som skoler, barnehager, sykehjem. Grunnen til dette er at utbygging utløser behov for investeringer.

Mange kommuner hevder at de i forbindelse med store utbygginger ikke selv har mulighet til å bære kostnadene over egne budsjetter. Alternativet til å legge kostnadene på utbygger eller tomteeier er å sette ned foten for videre utbygging. Denne problemstillingen rammer først og fremst kommuner i pressområdene som har opplevd stor tilflytting de siste årene.

Jeg har forståelse for at kommunene utnytter de mulighetene de har til å skaffe seg ekstrainntekter, men det går en grense for hva som kan legges inn som krav i en slik avtale. Som statsråd med ansvar for bolig- og bygningspolitikken, er den praksis vi ser i en rekke kommuner helt uakseptabel og er med på å øke boligbyggingskostnadene. Dette velter kostnadene for investeringer som skal være betalt over skatteseddelen, over på huskjøperne. I realiteten er dette en dobbeltbeskatning.

Jeg er svært opptatt av å holde byggekostnadene på et akseptabelt nivå, slik at boligprisene ikke presses oppover. Ifølge statistikk over kostnadsutviklingen tyder det på at byggekostnadene har økt betydelig i perioden 1993-2001. Jeg mener derfor at mulighetene til å legge inn ekstra kostnader i utbyggingsavtaler bør begrenses.

Juridisk sett er det et problem at dagens regelverket ikke er skrevet med en slik utvikling for øyet. Det har derfor rådet stor usikkerhet med hensyn til lovligheten av slike avtalevilkår. Dette har skapt til dels store konflikter. Kommunal- og regionaldepartementet sender i disse dager ut et rundskriv i samarbeid med Miljøverndepartementet om lovligheten av slike avtaler. Rundskrivet er av prinsipiell og generell karakter basert på gjeldende regelverk, og vil fungere som utgangspunkt for videre arbeid.

Jeg vil understreke at det er behov for ytterligere avklaringer når det gjelder utbyggingsavtaler og rammene for disse. Regjeringen vil i forbindelse med den kommende storbymeldingen legge fram ytterligere presiseringer av vårt syn på hvordan utbyggingsavtaler kan håndteres til beste for alle parter.

Skrevet av: Erna Solberg