Debatt

Hvem tør bo i et samfunn uten akuttberedskap og fødetilbud, spør artikkelforfatterne fra Nordland KrF i dette leserinnlegget rettet til helse- og omsorgsministeren.
Hvem tør bo i et samfunn uten akuttberedskap og fødetilbud, spør artikkelforfatterne fra Nordland KrF i dette leserinnlegget rettet til helse- og omsorgsministeren.

Helseministeren slår beina under utvikling i nord

Hvem tør å bo i et samfunn uten akuttberedskap og fødetilbud?

Enhver investor og bedriftseier som vurderer etablering og lokasjon, må også ta stilling til tilgangen på arbeidskraft. Er risikoen for høy for at man ikke får tak i arbeidstakere, er det neppe tilrådelig å satse.

Det store spørsmålet bunner ut i om det er ønskelig med fortsatt bosetting i Nordland.

Helse Nords signaler om kutt og endringer i gjeldende sykehusstruktur øker denne risikoen, og vil indirekte påvirke satsing på regionens næringsliv.

Tilgang på tidskritisk helsehjelp eller akuttberedskap er et innlysende vilkår for betydelig risikoreduksjon ved tilfeller av alvorlig sykdom og ulykker. Helseberedskap og kort pasientreise gir trygghet på jobb, i bilen på veien til/fra jobb og når arbeidstakeren «bare» er innbygger.

En innbygger har ofte familie, og kanskje er det familieforøkelse på gang med behov for et godt og trygt fødetilbud i nærheten. En innbygger som igjen er bruker av tjenester som barnehage/skole, som handler på butikken, bruker idrettsanlegget og det lokale kulturtilbudet. Faktorer som bidrar til fellesskap, trivsel og bolyst, og som igjen legger til rette for tilgjengelig arbeidskraft.

Men hvem tør å bo i et samfunn uten akuttberedskap og fødetilbud? Værforholdene her nord kan til tider by på tåke, kraftige snøbyger og vind, og som medfører stengt lufthavn og stengte veier. Også når infrastrukturen fungerer som normalt, vil reiseveien være veldig lang. Da trenger vi sterke lokalsykehus!

Det store spørsmålet er om det er ønskelig med fortsatt bosetting i Nordland. Det sies at vi trenger å føde flere barn i Norge. Da må barselomsorgen være på plass, slik at mødre tør å føde barn, og tilbudet kan ikke reduseres eller sentraliseres. Det samme gjelder ved sykdom og ulykker som i alvorlighetsgrad og omfang krever akuttberedskap.

Det handler også om verdighet og «pasientvelferd» med en kortest mulig og skånsom pasientreise, i tillegg til muligheten for å ha pårørende rundt seg. Dette er faktorer som påvirker både samfunns- og privatøkonomi.

Tar man utgangspunkt i Lofoten, har man i sesong i tillegg en stor andel turister og sesongarbeidere i reiseliv og fiskerinæring. I praksis øker innbyggertallet betraktelig, men tallet vises ikke i folkeregistret. Om de i fremtiden tør å komme, vel å merke …

Fra før har regjeringen skapt en energikrise i nord, gjennom å beslaglegge tilgjengelig strøm med elektrifisering av Melkøya. Dette båndlegger nyetablering av næringsliv fordi det ikke er nok energi. Rasjonering kan derfor bli et begrep vi må børste støvet av.

Samtidig som det rasler kraftig i sablene vedrørende strøm og sykehusstruktur, øker Forsvaret sin tilstedeværelse i nord. Det er av nasjonal sikkerhetsinteresse at det fortsatt bor mennesker i nord. Da er lokalsykehusene også en avgjørende del av beredskapen.

Vi henstiller helseminister Ingvild Kjerkol og Helse Nord til å bevare gjeldende struktur på lokalsykehus i Nordland. Lokalsykehus innenfor gitt radius er bærebjelken i lokalsamfunnet. De dekker et grunnleggende behov. Rykkes de bort eller reduseres, gir det store kort- og langsiktige samfunnsøkonomiske konsekvenser som ikke er forenelig med dagens bosettingsmønster.

Powered by Labrador CMS