Fra IT-nasjon til lisensnasjon - kan vi snu?

De fleste typer programvare som benyttes for arbeidsliv og hjemmemarked, er utviklet utenlands. Noen av disse programproduktene har relativt kompliserte lisensregler, og det er under utvikling et voksende byråkrati som har til formål å passe på rettigheter, administrere lisensordninger, kreve inn penger til rettighetshaverne etc. Ut fra henvendelsene bedriftskunder i dag får, synes tjenester knyttet til bistand til lisensadministrasjon å være en god vekstbransje.

For den tidligere IT-nasjonen Norge må dette være forstemmende. De lisensmilliardene som blir måket, inn forsvinner stort sett rett ut av landet. Vi har ikke mange eksempler på norske programvarefirmaer i dag. Det er noen få unntak, som Trolltec og Opera. Det som kjennetegner disse firmaene, er faktisk at de baserer seg på åpen kildekode programvare. Åpen kildekode er kanskje blitt den viktigste porten til så vel hjemmemarked som internasjonale markeder for programvarefirmaer i små land.

Fenomenet åpen kildekode har vist at man kan lage sterk programvare for svært begrensede ressurser. Nøkkelen ligger i en kombinasjon av Internett og organisatoriske nettverk. Dessuten er det en vinn-vinn situasjon for alle parter når alt som blir produsert er åpent og alt er basert på åpne standarder. I stedet for at kildekoden er holdt bak tykke og strengt bevoktede murer, ligger den åpen for andre kreative ressurspersoner som kan videreutvikle produktene.

De som samarbeider i åpen kildekodeprosjekter har sjelden møtt hverandre, men kommuniserer daglig om oppgaver via nettet - på tvers av landegrenser og verdensdeler. Det har utviklet seg helt nye kulturer, prosjektrutiner, lover og lisensregler rundt denne arbeidsformen. Det internasjonale, åpen kildekodemiljøet er noe helt nytt som verken økonomer eller sosiologer har fått helt taket på ennå, når det gjelder å forstå fenomenet.

For Norge er dette en ny næringspolitisk mulighet som myndigheter og utdanningsinstitusjoner synes lite oppmerksom på. Dersom bare en liten bit av de store summene vi i dag bruker på lisenspenger kunne benyttes til åpen programvare og nasjonale utviklings/tilpassingsprosjekter, kunne vi fått mange gevinster: Lokale kompetansebedrifter kunne fått flere oppdrag, programvare kunne lettere tilpasses spesielle brukergrupper - og vi kunne fått grunnlag for eksport av programvare eller programvarerelaterte tjenester til utlandet.

Internasjonalt ser vi at land som Tyskland og tyske delstater blir stadig mer bevisst på at satsing på åpen programvare gir flere arbeidsplasser lokalt, samtidig som man får høykvalitetsprogramvare. Flere land i Asia ser at åpen kildekode og åpne filformater nesten er en forutsetning for teknologisk utvikling. I flere land koster for eksempel en Microsoft Office-lisens tilsvarende 1,5 årslønn, og det koster ofte langt mer enn datamaskinen. Programmer basert på åpen kildekode er langt enklere å tilpasse til lokale språkvarianter, som vi ser mange av i for eksempel asiatiske land.

Selv om det synes som mye utvikling av denne typen programvare skjer på dugnad via nettet, er det likevel oftest kommersielle aktører som er mest aktive, ofte små konsulentfirmaer som kombinerer utvikling for fellesskapet med oppdrag for spesielle kunder. Også i Norge har vi flere slike firmaer, noen av dem gjør det til og med godt økonomisk. Når vi spør dem om rammebetingelsene, er oftest svaret at de har oppnådd resultatene mer på tross av enn ved hjelp av statlige myndigheter og utdanningsinstitusjonene.

Selv er jeg blitt kontaktet av studenter som er frustrerte over å bli nærmest motarbeidet av høyskoler, når de har foreslått prosjektoppgaver eller faglig vinkling mot åpen kildekode. Vi synes å ha en situasjon der stadig flere unge ressurspersoner ser næringsmessige muligheter rundt åpen programvare og åpne standarder.

Utdanningsinstitusjonene synes i svært varierende grad å være oppmerksomme på dette. Sentrale næringspolitiske myndigheter sitter med nøkkelen til at Norge kan dra næringspolitiske effekter ved å legge til rette for markedet basert på åpen kildekode. Høyskolene og universitetene sitter med nøkkelen for å bygge opp kompetanse som kan tilfredsstille dette markedet.

Peri dag er det lite som tyder på at norske, statlige myndighetene er særlig interessert i de mulighetene som ligger i åpen kildekode og åpne filformater. Det ligger et potensial av ungdommelig vilje og kunnskap som det ikke synes sentral vilje til å satse på. Men det er mulig å bremse og kanskje snu strømmen av IT-lisensmilliarder som nå i stadig større omfang rulles ut av landet.

Skrevet av: Martin Hauge