Debatt

Alle, inklusive klimaet, vil nyte godt av videre vannkraftutbygging innenfor bĂŚrekraftige rammer, skriver Torfinn Opheim. Illustrasjonsfoto: Ivan Kverme
Alle, inklusive klimaet, vil nyte godt av videre vannkraftutbygging innenfor bĂŚrekraftige rammer, skriver Torfinn Opheim. Illustrasjonsfoto: Ivan Kverme

Forventninger fra der kraften skapes

Kommuner som har investert sin naturkapital, skal ha sin andel av de verdier som skapes.

Publisert Sist oppdatert

Store verdier stür pü spill for 200 distrikts-kommuner, som er viktige medspillere i det grønne skiftet.

Vannkraften har gjort Norge til Europas største fornybarprodusent. Det er kombinasjonen av rike naturressurser og et gjennomtenkt rettslig rammeverk som har sørget for at vannkraftformuen er i behold pü norske hender og har kommet büde staten, eierkommuner og vertskommuner til gode.

Konsesjonslovenes ÂŤfarÂť, Johan Castberg, fremholdt for mer enn 100 ĂĽr siden at det ville vĂŚre ÂŤaldeles urĂŚtferdigÂť om ikke de kommuner som hadde avstĂĽtt sine naturressurser til storsamfunnet, fikk en varig andel av verdiskapingen.

Castbergs ĂĽnd fikk bred tilslutning under forrige kraftskattereform pĂĽ 1990-tallet, hvor Stortinget slo fast at de lokalsamfunn som blir sittende igjen med vannkraftens bakside, naturinngrepene, skal ha sin andel av verdiskapingen i form av egne inntekter.

Dette gjelder minst like mye i dag, hvor vannkraft som verdens mest klimavennlige energikilde, er mer verdifull enn noen gang. De kommuner som har investert sin naturkapital, skal ha sin andel av de verdier som skapes.

Bakgrunnen for oppnevningen av Sanderud-utvalget – ekspertutvalget som skal vurdere beskatningen av vannkraftverk – er den sterke kritikken som er kommet mot dagens innretning av grunnrenteskatten. Den skal ha ført til at fornuftige og moderate opprustnings- og utvidelsestiltak ikke blir iverksatt. Det er en situasjon verken staten, eiere av kraftforetakene eller vertskommunene er tjent med. Alle, inklusive klimaet, vil nyte godt av videre vannkraftutbygging innenfor bærekraftige rammer.

LVKs fem forventninger til Sanderud-utvalget kan oppsummeres slik:

  1. Utvalget viderefører fordelingen av vannkraftkommunen mellom stat, eierkommuner og vertskommuner i Castbergs ünd og med grunnlag i prinsippet om lokal beskatningsrett.
  2. Utvalget finner en riktigere avgrensning av grunnrenteskatten, som mĂĽ innskrenkes til den ekstraordinĂŚre avkastningen i vannkraftsektoren, superprofitten.
  3. Utvalget viderefører de konsesjonsbaserte ordningene, med en forenkling av konsesjonskraftordningen i trüd med LVKs innspill og med konsesjonsavgifter som gir kommunene erstatning for varige naturinngrep.
  4. Utvalget stadfester prinsippet om at eiendomsskatten skal bygge pĂĽ reelle markedsverdier og foretar de endringer LVK har foreslĂĽtt om pris pĂĽ hjemfallskraft, beregningsmĂĽten for produksjonsgrunnlaget, lavere kapitaliseringsrente mv.
  5. Utvalget utfyller ordningen med naturressursskatt slik at skattesatsen følger kraftanleggenes realverdi gjennom en indeksjustering.

Utvalgets leder Per Sanderud vil 3. oktober informere nÌr 300 lokalpolitikere fra LVK-kommuner over hele landet om utvalgets forslag. Store verdier stür pü spill for 200 distriktskommuner, som er viktige medspillere i det grønne skiftet. Jeg forventer at Sanderuds innlegg blir mottatt med fortjent applaus.