Nyheter
Rettigheter ved virksomhetsoverdragelse
Ved overdragelse av en begrenset del av virksomheten - typisk ved outsourcing - vil arbeidstaker ofte tilstås valgrett, fordi arbeidssituasjonen endrer seg ved overføringen. Tidligere arbeidsgivers adgang til å si opp arbeidstakeren i en slik situasjon vil imidlertid påvirkes av at arbeidstakeren har motsatt seg overføring til ny innehaver.
Arbeidsmiljøloven kap. XII A har regler som beskytter arbeidstakere ved overføring av virksomhet eller del av virksomhet til ny innehaver. Kap. XII A gjennomfører EU-direktiv 77/187/EØF om virksomhetsoverdragelse i norsk rett, og lovgivers generelle intensjon har vært å gi norske arbeidstakere tilsvarende rettigheter som etter EU-direktivet. Reglenes formål er å sikre at arbeidsforholdene fortsetter uavhengig av overføringen, og at arbeidstakerne opprettholder uendrede lønns- og arbeidsvilkår etter overføringen.
Kap. XII A regulerer ikke hvorvidt arbeidstakere som har rett til overførsel av arbeidsforholdene til ny innehaver ved virksomhetsoverdragelse, kan nekte slik overføring (reservasjonsrett), og/eller om de berørte arbeidstakere kan kreve å opprettholde ansettelsesforholdet hos tidligere arbeidsgiver (valgrett). EF-domstolen har overlatt dette spørsmålet til nasjonal rett.
Høyesterett avsa sommeren 1999 to dommer; «Nemkodommen» inntatt i Rt 1999 s. 977 og «Vest-Ro Slakteridommen» i Rt 1999 s. 989, som inneholder uttalelser av generell interesse for arbeidsgivere ved virksomhetsoverdragelse. Begge dommer gjelder overdragelse av en liten del av virksomheten ved outsourcing.
I «Nemkodommen» ble sentralbord- og resepsjonstjenesten satt ut på oppdrag til Securitas AS. På overføringstidspunkt var det en arbeidstaker i Nemko som hadde slikt arbeid, og hun ble ansatt i Nemko som vekter. Arbeidstaker motsatte seg overføring av arbeidsforholdet til Securitas og anla søksmål mot Nemko med krav om opprettholdelse av arbeidsforholdet. Høyesterett tok ikke uttrykkelig stilling til om det forelå virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens regler, fordi arbeidstaker under enhver omstendighet måtte tilkjennes valgrett; dvs. rett til å forbli hos Nemko.
Høyesterett konkluderte etter en konkret helhetsvurdering med at arbeidstakers arbeidssituasjon klart ledet til at hun hadde rett til å henholde seg til opprinnelig arbeidsgiver, og derfor rett til å få prøvet den oppsigelse hun mottok fra Nemko. Det bør merkes at Høyesterett i den forbindelse uttalte at «i vurderingen av hvorvidt oppsigelsen er saklig, vil det være et faktisk forhold av betydning at arbeidstakerne er tilbudt å fortsette i arbeidet som ansatt i den overtakende bedrift.»
«Vest-Ro Slakteri-dommen» gjelder også spørsmålet om arbeidstakers valgrett ved outsourcing, samt gyldigheten av oppsigelsen. Den aktuelle arbeidstaker hadde renholdsstilling i produksjonslokalene til slakteriet. Slakteriet inngikk avtale med ISS om overtakelse av renholdsarbeidet, og de tre renholdsansatte på slakteriet ble tilbudt overføring til ISS. To av de tre ansatte motsatte seg slik overføring, og krevet å få annet arbeid på dagtid på slakteriet. Renholdsarbeidet var blitt utført på ettermiddags- og kveldstid. De ble deretter oppsagt av slakteriet, under henvisning til at det ikke fantes annen ledig stilling. Den ene ansatte gikk til sak mot slakteriet med påstand om ugyldig oppsigelse.
Høyesterett kom til at arbeidstaker hadde valgrett, fordi overføringen til ISS innebar endringer av arbeidstakers arbeidssituasjon. Høyesterett vurderte deretter om slakteriets oppsigelse var ugyldig etter arbeidsmiljøloven § 60 nr. 2 annet ledd, men kom til at selv om renholdet var viktig i et slakteri, kunne renholdet ikke anses som en del av bedriftens ordinære virksomhet.
Arbeidstaker fikk heller ikke medhold i at oppsigelsen var usaklig eller ugyldig på annet grunnlag.