Fra «de» til «vi» i kommunen

Nå er de nye lederne på plass. 56 seksjonsledere er blitt til 30. Rådmannens ledergruppe er redusert fra 12 til seks. Og man vil spare 6 millioner kroner i lønn på tre år - uten at noen er blitt oppsagt.

Tjenestenivået er som før. Og Tinn, som har ca. 600 årsverk og 6.500 innbyggere, har nesten ikke brukt konsulenter. Hvordan fikk de det til?

Politikerne tok grep

- Vi fikk UPK til å evaluere kommunen. Det som kom fram i denne rapporten, var starten på endringsarbeidet, forteller eksordfører Berit Stormoen (H).

- Det var flere mil mellom de kommunale kontorene. Dette skapte avstand også i holdningene til kommunen. Politikerne ville fjerne skottene mellom seksjoner og fagfelt, vi ville ha en kommune det var attraktivt å arbeide i, kutte på utgiftene og bevare tjenestene. Og vi ville ha en enkel prosess, der alle var involvert. Vi har hatt mange omstillingsprosesser i Tinn. Da begynte vi med vaskedamene. Jeg tror ikke det var så lurt, sier Stormoen.

Tinn begynte med et lederprogram i KS-regi, Jazz endringsledelse hvor ca 35 ledere og tillitsvalgte var med. Hensiktene var at lederne skulle få samme plattform. Politikerne satte parallelt i gang med gruppearbeid, i samarbeid med konsulent Jan Alm Knudsen fra KS.

- Mange ansatte sa «å nei, ikke nå igjen!», da de hørte om omstillingsprosessen, forteller Tor Byholt, sektorleder for levekår.

- Men det som var annerledes denne gangen, var at formannskapet sto bak, prosessen var politisk forankret, og rådmannen ønsket en reell endring. Troen på prosessen spredte seg gradvis i organisasjonen, sier han.

Åpenhet i prosessen

Det ble nedsatt styringsgrupper og prosjektgrupper hvor de tillitsvalgte også var med. Mål ble definert. Allmøter ble holdt underveis. Det ble bestemt at ingen skulle sies opp som følge av prosessen. Politikerne hadde bedt om flatere struktur og tydeligere ledelse.

- Det ble lagt stor vekt på åpenhet i hele prosessen. Vi tillitsvalgte fikk inntrykk av at vi kunne si hva vi ville. Vi ble tatt på alvor, sier Asbjørn Torgersen fra Utdanningsforbundet.

- Jeg fikk forståelse av at det ikke var en skjult agenda. Man startet virkelig med blanke ark og tok imot alle innspill. Jeg var rektor den gang og syntes prosessen gikk litt tregt. Men da ting begynte å skje, gikk det litt vel fort, sier nåværende leder for oppvekstsektoren, Kjell Kålås.

Rådmann Britt Lund forteller at hun underveis fikk spørsmål om hvor hun hadde tenkt seg, hva som er fasiten.

- Da måtte jeg svare at jeg ikke visste hvor vi skulle, og at hadde jeg visst det, hadde det ikke vært noen vits å bruke tid på dette, sier Lund.

Gikk litt foran

Omtrent halvveis ble en radikal, flat struktur lagt fram for kommunestyret - og nedstemt! Da måtte den administrative ledelsen stoppe opp og slikke sårene.

- Jeg tror politikerne gjorde et riktig valg. Kanskje var spranget mellom den modellen vi hadde og den vi foreslo, for stort? Vi ble litt deprimerte og prosessen stoppet litt opp. Egentlig tror jeg vi hadde godt av det, sier Lund.

Ellers synes rådmannen at hun har hatt politikernes tillit underveis. De lot henne styre prosessen og blandet seg ikke for mye inn.

15. august i år ble de nye sektorlederne tilsatt. Lederstillingene hadde kun vært utlyst internt. De tidligere lederne som ikke fikk ny lederjobb, ble tilbudt andre jobber til samme lønn som før. Ingen av dem har sluttet hittil. De nye lederne fikk lederopplæring.

- Hverdagen for de nye enhetslederne ble en annen. Rektorene hadde gradvis fått mer ansvar i sin stilling, men for barnehagestyrerne ble omveltningen stor. Men de har vært flinke til å takle dette, synes Kålås.

SteinGunleiksrud, sektorleder i samfunnsavdelingen, forteller at med den nye organisasjonene er det slutt på båstenkningen og dragkampen om penger.

- Men det er nok mange som fortsatt skulle sittet ved rådmannens bord, når budsjettet spikres. Jeg synes samarbeidet er blitt bedre. Samlokalisering hjelper mye, sier han.

Utrygghet

Når organisasjonen kommer på plass og folk skal flyttes på, blir det uansett misnøye og utrygghet på arbeidsplassene. Fagforbundet mener at de tidligere lederne er blitt bedre ivaretatt enn fotfolket.

- Prosessen i Tinn gikk greit i starten. Det skjedde mye positivt i forhold til ledermotivering. Men etter sommerferien i år tok den sakte, brennende raketten av for alvor. Folk måtte flytte arbeidssted og fikk bare timers varsel. I denne siste fasen har ikke drøftingsplikten blitt overholdt, mener hovedtillitsvalgt Tor Dahle i Fagforbundet.

Dahle var én av to tillitsvalgte i prosjektgruppen. Han understreker at han er positiv til omstilling, men mener ledelsen gikk litt fort fram i sluttspurten.

- Etter at vi fortalte hvor skapet skulle stå, har vi fått forståelse for det. Vi er jo ikke ferdige med omorganiseringen ennå. Jeg forventer at man ikke bryter avtaleverket i den videre prosessen, sier Dahle.

Rådmann Britt Lund forteller at starthjelpen fra KS Konsulenter kostet 200.000 kroner, men at det femdobbelte blir spart inn bare i lønninger i 2003. Det skjer ved oppsigelser av midlertidig ansatte, ved naturlig avgang og ingen nyansettelser.

- Arbeidet med omorganiseringen har skjedd ved siden av det daglige arbeidet. Ledelsen har vært på noen hytteturer hvor vi jobbet døgnet rundt, og vi har brukt skoleklasser til å flytte for oss. Det blir jo ikke så dyrt som i AAD det da! sier rådmannen.

En erfaring man har gjort i Tinn er at det aldri kan informeres nok i en omorganiseringsprosess.

Asbjørn Torgersen i Utdanningsforbundet påpeker at ved tidligere omstillinger har kommunen hatt konsulenter som har styrt prosesser og kommet med løsninger.

- Denne gangen hadde vi en konsulent som satte oss i gang. Det er klart å foretrekke, mener han.

Lund mener at prosessen har bygd tillit mellom politikere og administrasjon.

- Jeg ville gjort akkurat det samme om igjen, sier hun.

- Men ikke før jul, ber Torgersen.

Skrevet av: Siri Baastad