- Kommunene må forberede seg på velferdsnomadene

Den tradisjonelle innbyggeren som krever tjenester i samme kommune fra vugge til grav, blir i større grad gårsdagens innbygger. En ny gruppe krevende kunder er på vei inn i kommunene. De er «velferdsnomader», som ikke bryr seg om kommune- eller landegrenser. De vil ha tjenestene der de til enhver tid oppholder seg. De velger like gjerne private som kommunale tilbud. Hvis kommunens tilbud ikke er attraktive nok, flytter de til en annen.

- De kommunene som tror de kan regulere borgernes frihet, vil møte problemer, sier Arvid Weber Skjærpe.

Han vil ikke kommentere den aktuelle striden mellom Bærum kommune og Sosialdepartementet, når det gjelder hvem som skal betale for sykehjemstilbudet til pleietrengende som vil flytte til kommunen. Skjærpe forklarer Bærums holdning med at kommunen opptrer rasjonelt overfor et inntektssystem som kommunen finner urimelig.

- Staten må lage et system som gir kommunene frihet og mulighet til å betjene en flyktig og troløs kundemasse, og som plutselig kan dukke opp på kommunehuset og fremme sine krav. Nomadene vil rett og slett oppføre seg som om de tilhører flere lokalsamfunn, sier Skjærpe.

Vi er i ferd med å få det som kalles tohus-husholdninger. Folk bor et sted og jobber et annet sted for korte eller lange perioder, har hytte et tredje sted og slektninger spredt rundt omkring. Samfunnets behov for en mer mobil arbeidskraft, må nødvendigvis også få følger for tjenestetilbudene og planleggingen som kommunene må forberede seg på, mener Skjærpe.

Fenomenet ser vi i hele Europa, og EU-politikken spøker i bakgrunnen. Politikken for et fritt marked forutsetter fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. EU er på vei mot å innføre dobbelt borgerskap, ett nasjonalt og ett i EU. Denne dynamiske prosessen kan ikke stoppes. Den kan tvinge fram fritt valg av en rekke offentlige tjenester i EU og EØS, tror Skjærpe.

EU-domstolen har nå to saker som gjelder pasienters rett til å velge sykehusbehandling i et hvilket som helst land til behandling.

- At EU-domstolen i det hele tatt behandler disse spørsmålene, tolkes som et tegn på at EU langsomt vil bevege seg i retning av fritt valg av sykehustjenester, selv om EU ikke har noen felles lovgivning på helse, sier Skjærpe.

Studentene har allerede begynt å oppføre seg som velferdsnomader. I Danmark har mange kommuner innført fritt skolevalg helt ned på grunnskolenivå.

- Norge vil som EØS-land måtte følge etter denne utviklingen, sier Skjærpe.

I et slikt perspektiv blir det norske inntektssystemet for kommunesektoren håpløst mistilpasset, mener han. I Danmark har Kommunernes Landsforening reist spørsmålet om stykkprisfinansiering og personlige velferdssjekker bør bli konsekvensen av de frie valg.

Velferdssjekkene vil folk kunne «veksle inn» både hos offentlige og private tjenesteprodusenter og eventuelt betale noe ekstra, avhengig av hvilken standard man ønsker.

Skjærpe mener at det er disse nye utviklingstrekk som er hovedbegrunnelsen for at offentlig sektor må fornye seg. Administrasjonsminister Jørgen Kosmos fornyelsesprosjekt kan i det lange løp vise seg å bli for puslete i forhold til de store utfordringene som kommer.

- Hovedpoenget til Kosmo er at vi må flytte ressurser fra administrasjonen og til tjenesteproduksjonen. Det er greit, men Kosmo har ikke noe opplegg for hvordan kommunene skal møte konkurransen fra velferdsnomadene. Også Norge som nasjon kan miste nøkkelarbeidskraft og kunder hos de offentlige tjenesteprodusentene, sier han.

- Jeg er overbevist om at utfordringene kommer til å stå i kø for kommunene, og at det ikke finnes noen enkle svar på disse, sier han, sier Skjærpe.

Skrevet av: Ingun Larsen