Jan Fridthjof Bernt mener det trengs en grundig diskusjon om hvordan lokaldemokratiet bør fungere.

Jan Fridthjof Bernt mener det trengs en grundig diskusjon om hvordan lokaldemokratiet bør fungere.

Foto: Tone Holmquist

Bernt: Gjenreis lokaldemokratiet

Professor emeritus Jan Fridthjof Bernt mener vi trenger en ny lokaldemokratikommisjon med overskriften: Gjenreis lokaldemokratiet.

Det er noen år siden sist vi hadde en lokaldemokratikommisjon. Det var i 2006 at NOU-en «Det lokale folkestyret i endring? – Om deltaking og engasjement i lokalpolitikken», ble lagt fram.

Et av resultatene ble at det lokale folkestyret ble grunnlovsfestet.

– Vi har hatt mange gode diskusjoner om lokaldemokratiet opp igjennom årene, men det har blitt diskusjoner rundt organisasjonsmodellene i kommunene og de klassiske juridiske spørsmålene, og lite om hvor godt eller dårlig demokratiet lokalt fungerer. Nå må vi se på hvilke strukturer det er som gjør at kommunene blir mer og mer usynlige som demokratiske arenaer, sier Bernt i Kommunal Rapports podkast «Kontrollutvalget».

Lytt til podkasten her:

Han mener lokaldemokratiet er blitt usynlig, fordi stat og kommune bare skylder på hverandre i vanskelige saker. De vil si at det er for lite penger eller for dårlig prioritering. 

Andre ganger griper staten inn og omgjør vedtak.

Kommunal Rapport har spurt Kommunal- og distriktsdepartementet om de mener dette er en god idé. 

I et svar på mail skriver departementet:

Universitetet i Oslo har på oppdrag for KDD gjennomført en omfattende tilstandsanalyse av det norske demokratiet på både nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Denne ble overlevert departementet og lansert i august 2023. KDD jobber nå med hvordan dette arbeidet skal følges opp.

Rapporten fra Universitetet i Oslo konkluderte med at det norske demokratiet er godt, men at det finnes forbedringspotensial på disse punktene:
1. En høy andel av bosatte i Norge har ikke stemmerett, spesielt ved stortingsvalg.
2. Stemmene til velgere i noen fylker har langt mindre vekt (i form av antallet velger per stortingsrepresentant) enn stemmene til velgere i andre fylker.
3. Det norske systemet skårer lavt på bruk av instrumenter for direkte demokrati, som
folkeavstemninger.
4. Innbyggere oppfatter at maktmisbruk og korrupsjon er utbredt, kanskje spesielt på
lokalt nivå.
5. Politisk innflytelse er skjevfordelt mellom ulike etniske grupper og mellom nordmenn med og uten innvandrerbakgrunn.
6. Innflytelsen fra ressurssterke lobbygrupper oppfattes (av eksperter) som stor på ulike styringsnivå, inkludert i nasjonal politikk hvor transparensen i ulike koblinger mellom interessegrupper og politikere kan økes. For å peke på ett mulig tiltak, så har ikke Stortinget per i dag noe lobbyregister.
7. Ekspertundersøkelser tyder på at det norske demokratiet ikke er immunt mot demokratisk tilbakegang. Median-eksperten angir at sannsynligheten for tilbakegang i et 10-års perspektiv er rundt 10 prosent.