Rødgrønn framgang i skolevalget

SV er valgets store vinner og gjør sitt beste skolevalg på åtte år. Partiet får en oppslutning på 10 prosent, en framgang på 2,5 prosentpoeng siden 2015.

SV-leder Audun Lysbakken sier ungdomspartiet vil ha en ny retning for Norge.

– De vil ha slutt på at forskjellene i makt og rikdom øker, og de vil ha en klimapolitikk som kutter utslipp allerede i neste periode, fremholder han.

Ap-fall

Arbeiderpartiet ender med en oppslutning på 27,8 prosent og blir dermed landets klart største parti blant elevene på norske videregående skoler.

– Valgresultatet er ungdoms oppgjør med en regjering som skaper økte forskjeller, mer frykt og mindre tillit mennesker imellom. Vi unge vet at Norge kan bedre, sier AUF-leder Mani Hussaini.

Ap går tilbake hele 4 prosentpoeng sammenlignet med rekordvalget i 2015, da det var kommune- og fylkestingsvalg i Norge. Aps resultat er imidlertid langt bedre enn i 2013, da partiet fikk støtte fra 23 prosent av elevene.

– Det er et bra resultat for Ap, som historisk sett har gjort det dårlig i skolevalg. Det er litt overraskende, gitt den negative oppmerksomheten og hvor dårlig Ap har gjort det på meningsmålingene, sier Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.

Rødgrønn opptur

Også for Aps rødgrønne allierte utover SV er skolevalget en solid opptur.

Senterpartiet går fram med 1 prosentpoeng til 6,8 prosent.

– Mange er enige med oss i at grunnleggende tjenester som politi, sykehus og forsvar, skal utvikles, ikke avvikles, sier Senterungdommens leder Ada Arnstad.

Miljøpartiet De Grønne står på stedet hvil med en oppslutning på 6,8 prosent, mens valget er en opptur for Rødt. Partiet får støtte fra 5,7 prosent, en framgang på 1 prosentpoeng.

– Dette valget er i ferd med å bli et vendepunkt for Rødt i rikspolitikken, sier partileder Bjørnar Moxnes.

Borgerlig fall

For de borgerlige partiene er utslagene i skolevalget mindre, men tre av de fire samarbeidspartiene faller.

Høyre går tilbake med 1,2 prosentpoeng til 15,1 prosent og er dermed fortsatt det klart største partiet på borgerlig side.

– Vi vet at skolevalget ble krevende for Unge Høyre på grunn av fraværsgrensen som er langt mer populær blant foreldrene enn elevene. Vi har merket oss at Arbeiderpartiet i skolevalgene har lovet å reversere fraværsgrensen, sier Solberg.

Fremskrittspartiet går tilbake 0,3 prosentpoeng og ender på 10,4 prosents oppslutning.

Både Høyre og Frp opplevde svake skolevalg for to år siden etter kjempeoppslutning to år tidligere. I 2013 fikk nemlig Høyre 28,2 prosent og Frp 15,6 prosent.

KrF får støtte fra 3,1 prosent av skolevelgerne, en marginal tilbakegang.

Venstre gjør sitt beste skolevalg noensinne og vokser med 0,9 prosentpoeng til 7,4 prosent sammenlignet med 2015.

– Det er vi unge som taper dersom vi ikke klarer å omstille Norge til et nullutslippssamfunn og sikre en bærekraftig velferdsstat, sier Unge Venstres leder Tord Hustveit.

392 skoler

Andre partier får støtte fra 4,9 prosent av elevene, en tilbakegang på 1,9 prosentpoeng.

I år var nesten alle videregående skoler, i alt 392, over hele landet påmeldt til skolevalget. Norsk senter for forskningsdata regnet på forhånd med at flere enn 150.000 elever ville delta.