Nyheter
Vil ta makten fra lokalpolitikerne
FREDRIKSTAD: Fremskrittspartiet vil ta makt og oppgaver fra lokale politikere og byråkrater dersom partiet flytter inn i regjeringskontorene neste høst. Det forsikrer partiformann Siv Jensen.
På Fremskrittspartiets kommunalpolitiske konferanse i Fredrikstad i helgen fikk Kommunal Rapport æren av å bli innlemmet i den eliten Frp-strategene har bestemt seg for å banke løs på i valgkampen.
- Jeg snakket med en journalist i pausen, sa Siv Jensen da hun oppsummerte debatten, og tok en kunstpause, for å gi tilhørerne anledning til å humre litt over journaliststanden.
- fra Kommunal Rapport. Han var veldig opptatt av teknikaliteter om hvem som skal ha ansvaret for hva. Da sa jeg at vi i Fremskrittspartiet, vi er opptatt av innbyggerne. Vår jobb nummer én er å være innbyggernes ombudsmenn. Vi skal frata politikerne makt, og gi beslutninger om eget liv tilbake til den enkelte, sa Siv Jensen.
I dette intervjuet med Kommunal Rapport utdyper hun for første gang hva kommunene kan vente seg dersom Frp kommer i regjeringsposisjon etter valget neste år.
Systemskifte
«Differensiert stykkprisfinansiering» kalles litt byråkratisk Frps store velferdsreform. Den vil få store konsekvenser i Kommune-Norge.
- Fremskrittspartiet vil ha et systemskifte, med direkte statlig finansieringen av grunnleggende velferdsgoder - helse, omsorg og skole - til hver enkelt av oss. Inntil et slikt system er på plass, må staten fullfinansiere de tjenestene kommunene er lovpålagt å gjennomføre. Det gjør ikke regjeringen i dag, sier Siv Jensen, og lover mer penger i Frps alternative budsjett.
- Hva blir det igjen til kommunene når staten skal ta over ansvaret for deres viktigste oppgaver, og et utvidet Nav-kontor ifølge programforslaget skal administrere dem?
- De skal fortsatt ha ansvar for å legge til rette for velferd. For eksempel betyr veien til skolen mye for ungene. Kommunene kan også være en av flere som produserer tjenester.
- Blir det mindre lokalt selvstyre når ansvaret for velferd og skole tas fra kommunene?
- Det blir først og fremst mindre økonomisk ansvar for kommunene. Staten skal fullfinansiere et likeverdig tilbud til befolkningen, uansett hvor de bor. Det er kanskje det aller viktigste. Innbyggerne får en rettighet, og vil ikke være prisgitt at statsbudsjettet holder.
- Men lokale folkevalgte får mindre innflytelse. Hvordan henger det sammen med at dere i programmet sier dere vil styrke det lokale selvstyret?
- Vi driver altså ikke politikk for å tilfredsstille kommunepolitikere, vi driver med politikk for å ivareta innbyggernes interesser. Med vår modell styrker vi rettighetene til den enkelte borger.
- Men kommunestyrene får mindre makt?
- Ja, og folket får mer. Og det mener jeg er å styrke det direkte demokratiet, sier Jensen.
Hun peker på arealplanlegging som et eksempel på at folkevalgte også får større innflytelse. Her skal det bli slutt på statlig overstyring.
I løpet av fire år
Siv Jensen sier hun vil utrede og forhåpentlig gjennomføre en stykkprisordning i løpet av den kommende fireårsperioden.
- Det er en meget omfattende reform, som også vil ta tid med en Fremskrittsparti-regjering. Det er jo ikke gitt at vi bare vil få applaus på vår vei mot omlegging av systemet.
Siv Jensen vil ikke beskrive velferdsreformen i detalj før den er utredet, men peker på noen hovedpunkter. Staten skal fastsette stykkprisen, som skal differensieres for å ta høyde for forskjeller mellom kommunene. Det skal ligge klare kriterier i bunnen for å sikre lik kvalitet på tilbudet over hele landet.
- Betyr Frps modell en sentralisering av tilbudet?
- Nei, det gjør den ikke. Den betyr at vi får det samme kvalitative tilbudet enten kommunen vi bor i er grisgrendt eller tettbebygd, rik eller fattig.
Hun avviser at stykkprisfinansiering er noe hokus pokus.- Stykkpris er en velfungerende finansieringsmekanisme i det franske helsevesenet. Vi har kalt den folketrygdmodellen tidligere. Hvis du og jeg blir arbeidsledig i hver vår kommune, så får vi den samme ledighetstrygden. Trygd er en regelstyrt ordning hvor du får når du har behov. Akkurat den samme mekanismen vil selvsagt virke for å finansiere helse, omsorg og skole, sier hun.
- Blir det ikke nå en krangel mellom staten og kommunene om hva som er riktig stykkpris?
- Jo, sikkert. Vi får prøve å utrede det så godt som mulig.
Mot tvang
Kommunesammenslåing skal skje frivillig står det i forslaget til nytt Frp-program. Men programkomiteens leder Per Sandberg har allerede erklært at han personlig vil ha tvang, og ikke gir seg før det er 170 kommuner i Norge.
- Dette er en diskusjon jeg synes er like interessant hver gang vi diskuterer nytt program. Meningene er delte. Jeg beveger meg et sted midt imellom. Jeg ser nytten av tvang for at noe skal skje, men er generelt skeptisk til å bruke tvang, sier Jensen.
Hvis man får de tjenestene man har krav på, har det egentlig ikke så mye å si om kommunen slås sammen med andre, mener hun.
- Men jeg skjønner og respekterer at det er knyttet masse følelser til kommunegrenser, sier Jensen.