Nyheter
Vil ha kvinnene fram i lokalmedia
Kvinnelige lokalpolitikere må bli mer synlige i lokalpressen, oppfordrer kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).
Flere studier tyder på at kvinnelige politikere fortsatt er sterkt underrepresentert i lokalmedia sammenlignet med mannlige politikere. Det synes kommunalministeren det er på høy tid å gjøre noe med.
- De lokale mediene er på mange måter utstillingsvindu for kvinnene i lokalpolitikken. Jeg oppfordrer både redaktører og journalister til å være mer oppmerksom på hvem de intervjuer. Men kvinnene har også selv et ansvar, sier kommunalministeren og tenker tilbake på egne erfaringer med media.
- Det er en barriere som må brytes. En må bli vant til å se seg selv på trykk, og at det brukes et bilde en slettes ikke er fornøyd med. Men i forhold til et gjenvalg er det viktig at velgerne vet hvem kvinnene er, mener Kleppa.
Også et partiansvar
Forsker Eiri Elvestad ved Høgskolen i Vestfold har oppsummert forskningen om lokale mediers rolle for lokaldemokratiet.
- En lang rekke studier tyder på at kvinner er lite synlige i lokale medier. Mange journalister skylder på at kvinnene ikke vil stille opp, og det er en liten tendens til at kvinner er mer kritiske til medier enn menn. Samtidig velger journalistene kilder de vet leverer det de vil ha og kilder de kjenner fra før. Det er en overvekt av menn i toppstillingene. Dette kan forklare noen av forskjellene, men ikke alle, sier Elvestad.
Ifølge Elvestad har flere redaksjoner klart å øke andelen kvinnelige kilder etter å ha satt søkelyset på dette.
- Det tyder på at de er der. Det er viktig i et lokaldemokratisk perspektiv å være opptatt av hvilke grupper i samfunnet man tydeliggjør i media, sier Elvestad, som også mener partiene må gjøre sin del av jobben.
- Partiene må selv ta ansvar for hvem de plasserer i de posisjonene som er synlige i mediene, mener hun.
Rapporten fra Elvestad er bestilt i forbindelse med departementets prosjekt Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken. Målet er å øke kvinneandelen i kommunestyrene og få flere kvinner til å ta gjenvalg.
Kleppa råder kvinnene til å starte med å skrive et leserinnlegg i lokalavisa.
- Da vet du hva som kommer på trykk. Lokalavisene er på mange måter lokale torg, et godt utgangspunkt for å vise hva du mener og en plass for utveksling av meninger, sier hun.
Medietrening
22 kommuner deltar i prosjektet, og departementet støtter dem med 20 millioner kroner til ulike tiltak. I forrige uke presenterte de sine tiltak på en konferanse i Karmøy og Haugesund. Prosjektleder for Osen, Verdal, Steinkjer og Rissa, Aud Gaundal, er også varaordfører i Steinkjer. Hun er full av begeistring for prosjektet.
- Vi har fått et mye mer aktivt kommunestyre etter at vi ble med i prosjektet. Det er blitt lagt vekt på at det må være lov å være ny. Kvinnene har fått medietreningskurs og øvelse i å lede møter, snakke fra talerstolen og lese politiske dokumenter, ramser hun opp.
Sosiale arenaer
Steinkjer har en kvinneandel på 47 prosent og er godt fornøyd med det. Nå handler det om å holde oppe andelen etter neste valg.
- Kvinnene i våre prosjektkommuner har blitt mer aktive. De skriver leserinnlegg og deltar i debattene. De har fått kameratrening, lært hva media er ute etter, hvordan presentere stoffet og hvordan ta kontakt. De har fått forståelse for at det er viktig å få ut budskapet i lokalavisa i tillegg til i kommunestyresalen. Nå må vi gjøre det i praksis, forteller Gaundal.
Elvestad tror at synliggjøring i media kan bidra til at flere kvinner stemmes inn i kommunestyrene. Kvinneandelen i inneværende periode (2007-2011) er på 37,5 prosent på landsbasis. Blant ordførerne er andelen 22,5 prosent.
I Trøndelag har sosiale samlinger vært vel så viktig som det faglige opplegget.
- Vi ønsker at flerekvinner skal stille til valg neste gang, og det gjør de ikke hvis de ikke trives. På tvers av partigrenser har vi satset på å treffes på sosiale arenaer som kafé og foredrag. Til sommeren planlegger vi revytur til Høylandet, forteller hun.