Nyheter

Landstinget i KS gikk inn for at kommunene må kunne etablere asylmottak uten anbudsrunder. Foto: Sondre Steen Holvik / NTB Scanpix Produksjon
Landstinget i KS gikk inn for at kommunene må kunne etablere asylmottak uten anbudsrunder. Foto: Sondre Steen Holvik / NTB Scanpix Produksjon

Vil drive asylmottak uten anbud

Kommuner bør kunne asylmottak selv uten anbudsrunder, mener landstinget i KS. Organisasjonen vil også ha flere lærlinger. Her er sakene som KS skal jobbe med de neste fire årene.

Publisert Sist oppdatert

Landstinget i KS vedtok tirsdag tre uttalelser som bestemmer hva KS skal jobbe med fram til neste landsting i 2020. Uttalelsene er handler om politikk for barn og unge, innvandring og integrering og arbeidsliv.

Innenfor «innvandring og integrering» ønsker landstinget at kommunene får utnytte EØS-regelverket slik at de kan drive asylmottak uten anbudsprosesser. I dag drives kun 14–15 prosent av eksisterende asylmottak av kommuner.

Ønsker hurtigspor

Landstinget ønsker også at det skal legges bedre til rette for at enkeltpersoner kan ta et «hurtigspor» ut i aktivitet etter å ha stått på språk og samfunnsprøve, gjennom blant annet økonomiske intensiver.

- Vi ønsker at dem som har en jobb å gå til i større grad skal komme ut i aktivitet i stedet for å sitte på kurs slik de gjør i dag, sa Tage Pettersen (H), som har ledet redaksjonskomiteen for resolusjonen om «innvandring og integrering» da han la fram innstillingen.

Innenfor arbeid for barn og ungdom går landstinget blant annet inn for å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjoner gjennom en forpliktende opptrappingsplan som skal vare i minst fem år.

Landstinget vil også ha flere lærlinger i Kommune-Norge. Etter benkeforslag vedtok landstinget at målet skal være minst to lærlinger per 1.000 innbyggere i kommunen. Dette er dobbelt så mange som det som har vært nedfelt tidligere.

KS skal også jobbe for:

Utvikle et folkehelseprogram rettet mot barn og unge med vekt på lettere psykiske plager med en flerårig finansiering fra staten.

Sikre at program som blir iverksatt for utsatte barn og unge er forskningsbasert og får tid til å virke før nye programmer tas i bruk.

Kommunene skal få bli forpliktet til å starte flere arbeidstreningsplasser.

Staten skal evaluere eksisterende programmer rettet mot utsatte barn og unge før nye store program igangsettes.

Kritikk av NAV

Ønsker om endringer innenfor NAV går igjen i resolusjonene. I resolusjonen om arbeidsliv heter det for eksempel at det er «viktig å styrke NAVs kompetanse om arbeidslivet og prioritere tiltak rettet mot arbeidslivets behov.»

Landstinget ønsker også å «styrke et likeverdig partnerskap mellom den enkelte kommune og NAV» og «endre regel- og lovverk for NAV med sikte på forenkling og mer fleksibilitet». I resolusjonen heter det også at innsatsen i NAV bør samordnes opp mot enkeltpersoner på en bedre måte.

Powered by Labrador CMS