Velferd og innvandring dominerte spørretimen

Debatten om velferdsstaten var det Fremskrittspartiet og barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) som sto for.

Spørsmålet om det er mulig å opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den i dag, med høy innvandring, står også sentralt i innstillingen som Brochmann-utvalget la fram forrige uke.

– Ikke like rettigheter

Frps innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen tok opp tråden fra partiets landsmøte i helgen der det ble vedtatt at innvandrere ikke automatisk skal ha de samme trygderettighetene som norske borgere.

– Vi kan bli tvunget til å ta et valg mellom innvandring og velferd, hevdet Amundsen, og viste til at regjeringen har avvist å knytte botid i Norge til innvandreres rett til å ta del i norske velferdsgoder.

– Hva vil regjeringen gjøre for at innvandring ikke skal styre mot en avvikling av norske velferdsordninger, spurte han Lysbakken.

– Taler med to tunger

Lysbakken gjentok at han mener Frp taler med to tunger. Han slo fast at sju av ti innvandrere kommer fra EØS-sonen og har rett til norske goder som en del av EØS-avtalen som Frp er sterk tilhenger av.

– Det store flertallet av dem ville derfor ha rett til å være her og ha fulle trygderettigheter selv om Per-Willy Amundsen og Frp fikk diktere innvandringspolitikken, konstaterte statsråden.

– Frp bør slutte med debatten om innvandring og heller delta i debatten om hvordan vi skal få en effektiv integreringspolitikk, fortsatte Lysbakken.

Amundsen mener på sin side at det må være mulig å skille mellom det han kaller lønnsom arbeidsinnvandring fra EØS-sonen og innvandring fra andre land, særlig muslimer.

– Innvandring fra ikke-vestlige land er langt mindre lønnsom, konkluderte han.

– Det gir ingen mening å dele innvandrere opp som lønnsomme eller ulønnsomme. Utfordringen vi står overfor for å lykkes med å beholde norske velferdsordninger er om vi får folk i jobb eller ikke, svarte Lysbakken.

(©NTB)