Våte scenarier

- Naturen har innstilt seg på det klimaet som er nå. Med et nytt klimaregime kan det for eksempel gå skred der ingen kan huske at det har gått skred før, sier geolog Knut Stalsberg ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Forskerne forventer store klimaendringer i hele verden. Endringer vi også vil merke i Norge, selv om vi er ett av landene som kan slippe «billig» unna.

RegClim, et forskningsprosjekt for utvikling av scenarier for klimautviklingen i Norden, havområdene rundt og deler av Arktis ved en global oppvarming, danner grunnlag for mange av prognosene for flom, skred, snømengde og nedbør.

Klimaforskerne snakker om klimaendringer i et 50- til 100-årsperspektiv.

- Hvis man bare ser 30 til 40 år fram i tid, er det stor naturlig variasjon, og klimasignalet drukner, forklarer Eirik Førland, forsker ved Meteorologisk institutt og sentral i RegClim-arbeidet.

Økt interesse

Forskningsmiljøene Kommunal Rapport har vært i kontakt med, merker økt interesse for lokale og regionale konsekvenser av klimaendringer, også fra kommunene.

- Vi får flere forespørsler, spesielt etter stygge ulykker, forteller Stalsberg ved NGU.

Han påpeker at det vil være behov for å plukke ut potensielt skredfarlige områder. I tillegg bør det gjøres konkrete beregninger i forhold til regulerings- og arealplaner, for eksempel på hvor langt et jordskred vil gå.

Det er spesielt vest i Norge at klimaendringene vil gi utslag, blant annet på grunn av økt nedbør. Men også i nord vil kommunene merke klimaendringer de neste 100 år.

Våtere i vest

Bergen fikk et sjokk, da ekstremregnvær i 2005 førte til flere skred som tok menneskeliv. Regnværet satte ikke bare fart i jordmassene, men også kommuneplanleggerne. Bergen har nå grovkartlagt alle bebygde steder i kommunen i forhold til skred, nedbør, vind, høyvann og flom. De har funnet en del områder hvor de skal gå enda tyngre inn for å vurdere rasfaren, og det er laget et nedbørskart for de neste 100 år.

- Kommunen må forholde seg til at det vil komme mer nedbør, og at det oftere vil komme ekstremnedbør, sier informasjonsdirektør Robert Rastad i Bergen kommune.

Hele Vestlandet må finne seg i at de blir våtere og våtere på beina fram mot 2100. Spesielt om høsten blir gummistøvler og sydvest uunnværlige. Det blir 15 flere døgn i året med over 20 millimeter nedbør, noe som tilsvarer en økning på over 20 prosent.

Mer nedbør fører også til flom. Ifølge Lars Roald ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får Vestlandet flere høstflommer.

- Vi hadde større flommer på Vestlandet på 1600- og 1700-tallet og går nå tilbake til regimer som vi hadde i tidligere tider, sier han.

Ifølge Stalsberg ved NGU blir det sannsynligvis økt hyppighet av jordskred langs kysten, som følge av den økte nedbøren.

- Situasjonen med mye regn, som i Bergen i 2005, er klassisk. Jorda blir fullstendig oppbløtt, bekker tar nye løp, og det blir erosjon nye steder, forklarer han.

NGU har jobbet sammen med Bergen kommune for å se på hvilke områder som kan være sårbare for skred.

- Det må normalt være brattere enn 30 graders helning, det vil si ganske bratte skråninger, for at skred skal løsne, påpeker forskeren.

Langs hele kysten ser det ut til å bli noen færre dager med snø under skiene. Snøsesongen kan bli redusert med 20 til 30 dager ved kysten, mens litt inn i landet på Vestlandet kan det bli hele 80 færre snødager.

Til tross for dette vil snøskredene komme hyppigere, og det blir flere våte skred. Dette er skred som ikke går så langt, men som kan gi problemer for vei og jernbane.

- Selv om vintersesongen på Vestlandet blir kortere, vil det oftere utløsessnøskred i perioder med snø, sier snøskredekspert Kalle Kronholm ved Norges geotekniske institutt (NGI).

Varmere i nord

Løvmarken er en liten larve som kan gjøre stor skade. Den etterlater løvskogen svart, og i Karasjok har de stiftet bekjentskap med den lille skapningen flere ganger. Men løvmarken dør når kvikksølvet kryper under 36 minus og holder seg der ei ukes tid. Med økt temperatur på Finnmarksvidda, som etter prognosene får den høyeste temperaturøkningen - 4 grader varmere enn i dag - kan løvmarken overleve vinteren og gjøre skade år etter år.

Dette er dog ikke noe man kan planlegge seg bort fra, og teknisk sjef Hans Nystad innrømmer at kommunen ikke har tatt høyde for klimaendringer i sin planlegging.

Det kommunen kan ta forberede seg på, er økt snøsmelting på våren. På Finnmarksvidda kan store mengder snø kan smelte samtidig.

- Da kan elva stige temmelig mye og skape problemer for boliger på nesene. Vi har ikke lagt planer for hvordan vi skal forhindre skade, men vi har kriseplaner for å berge folk og fe hvis sånt oppstår, sier Nystad.

Vintersesongen blir kortere i begge ender også i Finnmark, muligens kan det bli hele 30 færre snødager i året. Dette kan blant annet gi problemer for reinbeitene, dersom det fører til at snø blir erstattet med regn, og bakken over flere perioder blir dekket med is.

I Nordland skal det også komme mer nedbør og mer som regn. Om høsten kan det komme 20 prosent mer nedbør enn i dag. Her vil det også bli mer «50-årsregn».

- Det vil si at det kan bli mer flom også i Nordland, opp til Lofoten, sier Roald.

Langs kysten av Troms og Finnmark kan nedbør tilsvarende nåværende årsmaksimum forekomme opptil tre ganger i året, med andre ord blir det oftere ekstremnedbør.

Ifølge geolog Knut Stalsberg vil også kysten i Nord-Norge oppleve flere jordskred, som på Vestlandet. Det er ifølge geologen usikkert om en økt frekvens av jordskred fører til en tilsvarende økning i store skred.

Tørt i sør og øst

For dem som vil gå tørrskodd gjennom året, vil Sør- og Østlandet være de beste stedene i et hundreårsperspektiv. Der kan det bli rundt ti flere døgn med oppholdsvær i løpet av året, det vil si en økning i godværsdager med mellom 5 og 10 prosent.

På Sørlandet blir det også varmere, maksimumstemperaturen om sommeren kan stige med 2 til 3 grader. I sørøst vil vi også få stadig flere sommerdager med over 20 grader.

I sør og øst blir det kortere sesong med ski på beina. Indre deler av Sør- og Østlandet kan få redusert skisesongen med så mye som 60-70 dager enkelte steder.

Men bekymringen for færre vinterdager er ikke veldig stor i Trysil.

- Vi har drøftet det uformelt, men har ikke hatt noen formell sak i kommunen på mildere vintre, sier rådmann Kristian Trengereid.

Han legger ikke skjul på at Trysil er avhengig av vintersesongen, med reiseliv og alle næringene knyttet til vinterturismen.

- 100 år har vi ikke lagt inn i våre scenarier. Det er vi for små til å ha kompetanse på. Vi planlegger 12-15 år fram i tid, forteller han.

Ikke bare skistedene kan få merke nytt klima. I fjellene i regionen kan flommene komme oftere og til andre tider på året enn før.

Flere vassdrag på Østlandet kan være utsatt for flom og kombinert isgang midt på vinteren, på grunn av temperatursvingninger.

- Høyfjellet får en økning i vårflommene, mens det kan bli mindre flom i lavlandet, sier Roald i NVE.

Han anslår at vi kan få flere regnflommer både sommer og høst, noe som var vanlig i Norge da vi hadde varmere perioder på 1930-tallet.

Skredfare i Midt-Norge

Romsdalsalpene står bratte og steile i Rauma kommune. Store deler avkommunen er skredutsatt og må ta klimatrusselen på alvor.

- Med mer ekstremvær kan hundreårsskredene komme oftere, konstaterer Ole Kjell Talberg, sektorsjef for næring, miljø og tekniske fag.

For heller ikke Midt-Norge slipper unna gummistøvlene. Her blir det regntunge høstdager og snøskred i vintersesongen.

For selv om snøsesongen vil minke med opptil 70 dager i kystnære områder, vil man kunne få en økning i snøskred.

- Det vil bli flere snøskred primært i kyststrøk og i Møre og Romsdal. Her vil det bli en økt frekvens av våte snøskred, forklarer Kronholm ved NGI.

Våte snøskred går ikke så langt som tørre skred, og mens tørre skred er farlige for bebyggelse, gir våte skred oftest problemer for vei og jernbane.

- Et snøskred kan gå samme sted to år på rad eller to ganger på en måned. Det er ikke som med jordskred. Går det jordskred, er løsmassene borte, dermed kommer det ikke nye skred, forklarer Kronholm.

Han påpeker at kommunene dermed har en reell mulighet til å varsle om skred i forhold til observasjoner om lokale forhold.