Varmer seg på sjøvann og søppel

Lukten av salt sjøvann er det første som slår mot deg når du kommer til Ålesund. Sjøen har alltid vært viktig for byen, både til skipsfart og fiske. Men i Ålesund har sjøvannet også varmet mang en kropp i over 20 år. Allerede i 1988 bygde det som da het Ålesund og Sula Everk (ÅSEV) varmepumper som omdanner varmen i sjøvannet til energi med et temperaturnivå en kan nyttiggjøre seg av.

I dag utbygges fjernvarme i et stadig høyere tempo. Med den nye plan- og bygningsloven som blir vedtatt i år, må kommuner og fylker i framtiden ta hensyn til klimaet når de planlegger.

ÅSEV var pionerer i Norge da de bygde varmepumpa, ifølge overingeniør Knut Arve Tafjord, som har vært med fra starten.

- Det er fordi anlegget er helautomatisk og styres fra en datamaskin. Den var lenge den største sjøvannsbaserte pumpa i sitt slag i Norden.

Det gule bygget som rommer anlegget ligger rett ved sjøen og kalles «varmeslottet» på folkemunne. De ulike pumpene er malt i ulike farger. De blå inneholder det kaldeste vannet, de røde det varmeste, når energien i sjøvannet er utnyttet til fulle. Selve inntaket er 150 meter ut i sjøen på 40 meters dyp. Der varierer varmen fra 4,5 i mars-april til 14 grader i september-oktober.

Det er ferskvann som sendes ut i rør og inn i bygningene til oppvarming, etter at det er varmet opp av energi fra sjøvannet. Anlegget har hatt mange besøkende opp gjennom årene. De har ønsket å lære mer om hvordan den fornybare ressursen i havet kan utnyttes.

- Vi har blant annet hatt besøk av den kvinnelige professoren Liangshi Ding fra Kina som reiste rundt i Europa for å se på mulige energiløsninger til OL i Beijing, forteller Tafjord stolt.

Ifølge kommunens miljøvernrådgiver, Gunnar Godø, var det litt tilfeldig at Ålesund valgte å satse på fjernvarme.

- Det var noen ildsjeler som ivret for utviklingen. Det viktigste er at ledelsen den gang skjønte at dette var interessant.

Ålesund kommune er hovedaksjonær i Tafjord Kraft AS. Fjernvarmeanleggene forsyner en lang rekke næringsbygg, offentlige bygg og noen privatboliger med vannbåren fjernvarme. Den står for om lag 8 prosent av energibruken til oppvarming av bygg i Ålesund sentrum. For hele landet utgjør vannbåren fjernvarme bare 2 prosent.

Ålesund hatt forbrenningsanlegg for avfall omtrent like lenge som sjøvarmepumpa. I 2003 ble den og forbrenningsanlegget knyttet sammen i et felles fjernvarmenett. Kapasiteten er sprengt. Forbrenningsanlegget kan ikke ta imot mer avfall, forteller Geir Stenseth (Frp), leder for byutvikling- og miljøkomiteen.

- Derfor bygger vi nå en ny forbrenningsovn. Den skal fordoble kapasiteten på fjernvarmesystemet. Målet er å komme opp mot 20 prosent fjernvarme.

Innenfor Tafjord Krafts konsesjonsområde må alle nye bygg koble seg på fjernvarmenettet. Det samme gjelder eksisterende bygg som skal gjennomgå omfattende rehabilitering. Det har politikerne har vedtatt.

- Hver gang det brenner i Ålesund, får vi en ny kunde, for å si det sånn, sier Tafjord tørt.

I mange år lå Ålesund på topp i bruk av fjernvarme. Nå er de tatt igjen av flere av de store byene. I Trondheim er om lag 30 prosent av varmemarkedet i byen basert på fjernvarme, mens i Oslo er tallet omtrent 15 prosent.

Ifølge Tafjord er alle aktuelle fossefall i Ålesunds nærområde nå bygd ut.

- For å hente mer energi, er vi nødt til å bruke andre kilder.

Den nye plan- og bygningsloven gir kommunene mulighet til å fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. De kan også fastsette krav om dette i den enkelte reguleringsplanen. Dessuten kan de bestemme at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst.

Én av årsakene til at det nå satses mer på fjernvarme, er at detfra 1. juli 2009 blir forbud mot å deponere nedbrytbart avfall på fyllinger, forteller Heidi Juhler, leder i Norsk Fjernvarme.

- Problemet er at kommunene ønsker å beholde deponiene. De tenker for mye på økonomi og for lite på miljø. Norge ligger på sisteplass i Nord-Europa når det gjelder avfallshåndtering.

Hun påpeker at avfallsforbrenning er en god metode for å bli kvitt søppelet, samtidig som energien kan utnyttes til oppvarming av frosne nordmenn. Juhler mener regjeringen har tatt flere skritt i riktig retning med den nye plan- og bygningsloven.

Seniorrådgiver John Hille i Stiftelsen Idébanken synes nordmenn godt kan fryse litt mer. Eller kle seg bedre.

- Det aller viktigste for miljøet er hvordan folk faktisk bruker energi. Det er viktigere enn hvilke energiløsninger vi velger. Ventilasjonsanlegg som står på for fullt døgnet rundt i næringsbygg bruker for eksempel mye unødvendig energi. Dersom alle senket innetemperaturen vinterstid til 18 grader, tilsvarer det to-tre gasskraftverk, illustrerer han.

En ekstra ullgenser og stillongs vinterstid kan altså gjøre underverker for miljøet.

Samtidig synes han fjernvarme er en utmerket energiløsning, og at sjøvarme bør utnyttes der det er mulig, det vil si i tettbebygde strøk nært kysten.

- Avfallshåndtering vil nå en maksimumsgrense, og da er det naturlig å hente energi til fjernvarme fra andre kilder.

De andre nordiske landene er forbilder når det gjelder fjernvarme. I sammenligning er Norge er et u-land på dette området. Alle de andre nordiske landene har langt bedre utbygde fjernvarmesystemer.

Målet i Norge bør være å utnytte potensialet, som er 25 terawattimer fjernvarme i 2020, det vil si om lag halvparten av oppvarmingsmarkedet, mener Juhler i Norsk Fjernvarme.

- Det vil være en bedre tørrårssikring enn olje og gir en mer stabil pris for forbrukeren. Dessuten er det brannsikring. Halvparten av alle branner i Norge har elektrisk årsak.

For folk i Ålesund har avfallssortering, forbrenningsanlegg og varmepumpe vært en del av hverdagen i 20 år allerede.

- De fleste, både fagfolk, politikere og andre, har vært udelt positive til utvikling av fjernvarme, forteller miljøvernrådgiver Gunnar Godø.

Samtidig tror han at mannen i gata ikke er så opptatt av hvor energien kommer fra.

- Jeg tror ikke folk har vært klar over hvor langt framme Ålesund har vært på dette området, sier han, og trekker litt på skuldrene.

Selv har Godø i løpet av vinteren kurset rundt 120 ordførere i hvordan de kan utarbeide klima- og energiplaner for sin kommune. I 2007 hadde bare 67 kommuner planer som tar for seg energi og klima. Ytterligere 81 hadde vedtatt å arbeide med å lage slike planer.

- Om kort tid åpner kommunen Det Grønne Hjørnet på gateplan, et sted hvor alle som har spørsmål om klimatiltak og energisparing kan henvende seg. Vi har fått støtte av fylkeskommunen til starte opp, forteller Godø.

Han håper det kan være på å øke bevisstheten. Han synes også alle kommuner burde ha energirådgivere.

Et lite stykke utenfor sentrum nyter Sigurd Aakre utsikten fra sitt fem år gamle hus: Fjell og sjø. Familien vurderte ulike energiløsninger før huset ble reist.

Det endte med at de, som få med enebolig, fikk koble seg på fjernvarmesystemet. All oppvarmingen av huset og varmtvann til dusj og vask blir gjort ved hjelp av fjernvarme. Det var kostbart. Derfor er få eneboliger knytte til fjernvarmesystemene. De egner seg best til boligblokker. Som ingeniør var imidlertid Aakre interessert i nye løsninger.

- Dessuten har jeg en sønn med astmaproblemer. Vannbåren varme gir et godt inneklima med stabil temperatur, sier han, og viser hvordan systemet fungerer.

Ved hjelp av entermostat kan familien regulere varmen i huset. Resten går av seg selv. Men det krever et omfattende system av rør under gulvene.

- Hvor mye det kostet har jeg glemt eller i hvert fall fortrengt, sier han og ler.

- Jeg tror lokking på pris er avgjørende for om folk vil velge fjernvarme i områder hvor de ikke er pålagt en slik løsning.

Ålesund har ambisiøse mål. Innen 2015 skal klimagassutslippene reduseres med 15 prosent. Elektrisitetsforbruket skal ikke økes. I klima- og energiplanen er det skissert en rekke tiltak som skal gjennomføres for å nå målene.

Kommunen skal legge til rette for, og oppfordre til, bruk av vannbåren varme i nye utbyggingsområder, ved byfornyelse og i næringsbygg. Kommunale bygg skal tilknyttes fjernvarme eller benytte annen fornybar energi. I alle utbyggingsavtaler skal kommunen vurdere mulighetene for å stille krav til energiutredninger for alle nye utbyggingsområder.

- Miljøstatusen i Ålesund i dag er ikke noe å skamme seg over, men på transportsida har vi store utfordringer. Det blir neste skritt. Vi skal bli sykkelbyen Ålesund. Halvparten av utslippene står bilistene i byen for, forteller Godø.

Å få folk til å kjøre mindre bil, blir nok en hardere nøtt å knekke enn fjernvarmeutbygging, tror han.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo