Utvalg råder regjeringen til å endre velferdsordninger

I to år har utvalget under ledelse av professor Grete Brochmann diskutert spørsmål om velferdsordninger og migrasjon.

Tirsdag legger hun fram helt konkrete råd til statsrådene Audun Lysbakken (SV) og Hanne Bjurstrøm (Ap). Utvalget foreslår både endringer i velferdsordninger og kommer i noen grad med anbefalinger for rammene for innvandrings- og integrasjonspolitikk.

– Vi går ikke i detalj på hvordan ulike ordninger bør utformes, men vi peker ut en retning og analyserer mekanismer som gjør seg gjeldende, sier Brochmann til NTB. Hun bekrefter at utvalget har vurdert hvordan helt konkrete ordninger virker, som for eksempel kontantstøtten.

Tar med seg rettigheter

Utvalget har blant annet sett på hvordan personer fra EØS-land tar med seg velferdsrettigheter til hjemlandet etter å ha bodd i Norge.

– Vi har jobbet en del med utvandring, og det er kanskje det mest originale vi har gjort. Det er et nytt og upløyd felt. Det gjelder i hovedsak retur-migrasjon av EØS-borgere som kan opparbeide seg rettigheter i Norge som de kan ta med seg ut igjen, sier Brochmann.

Utgangspunktet for utvalget er problemene med å opprettholde en bærekraftig velferdsstat. Funn viser at innvandring, særlig fra ikke-vestlige land gjør at færre arbeider og flere lever på trygd.

I januar i år la seniorforsker Knut Røed og Frischsenteret fram en rapport om yrkesdeltakelse blant ulike innvandrergrupper fra 1970 til 2000 på bestilling av Brochmann-utvalget.

Forskerne fant at i alle grupper innvandrere var det en tendens til at de etter hvert falt ut av arbeidslivet og over på ulike trygdeordninger. Etter 10-15 år i landet var to av tre uføretrygdet, mens to av tre etniske nordmenn i samme aldersgruppe var i jobb.

– Velferdsfelle

Den nederlandske forskeren Ruud Koopmans har stilt spørsmål om gode velferdsordninger virker mot integrering. Sjenerøse ordninger skaper avhengighet, og det fører i sin tur til at grupper blir marginalisert, mener han. Andre har brukt uttrykk som «velferdsfelle» og «bjørnetjeneste».

Røed, som også sitter i Brochmann-utvalget, gir Koopmans rett et stykke på vei.

– Vi ønsker jo gode forsikringsordninger, og folk trenger det. Men samtidig så ønsker vi også å ha et system som oppmuntrer folk i størst mulig utstrekning til å være selvforsørget, sier han.

– Avansert innvandrerregnskap

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) frykter at rapporten kan bli et slags avansert innvandrerregnskap.

– KIM er bekymret for at generelle utfordringer knyttet til velferdsstaten kan bli framstilt som et innvandrerproblem. Bevissthet rundt dette er særlig viktig i lys av diskusjonene i offentligheten, hvor innvandring stadig oftere blir framstilt som en trussel mot velferdsstaten og mot norske eller europeiske kjerneverdier, skriver leder Anita Rathore i en uttalelse til utvalget.

Hun skulle heller sett at utvalget vurderte utfordringer mot velferdsordningene generelt.

Utvalgsmedlem trakk seg

Til tross for vanskelige avveininger underveis står et samlet utvalg bak rapporten, ifølge Brochmann. Hun vil ikke si om det er tatt dissens på noen av forslagene.

Ett av de åtte utvalgsmedlemmene, Anna Aabø, administrerende direktør ved forskningssenteret Iris, trakk seg i løpet av prosessen. Brochmann sier det skyldtes stor arbeidsmengde, og ikke var resultat av uenighetinternt.

(©NTB)