Uten bompenger ingen vei

- Se her, sier ordfører Bøhle, og viser fram en artikkel han skrev som ung journalist i 1965:

«Omlegging av E6 i Gauldalen. Som kjent arbeider veivesenet i Sør-Trøndelag for tida med omlegging av E6 gjennom Gauldalen. Melhus kommune er bedt om å gi sin tilrådning.»

42 år senere sitter vi på ordførerens rådhuskontor i den brede, grønne trønderbygda. Melhus har mange gårder og spredt bebyggelse. Da er bilen viktig for å komme seg rundt. Veistandard og trasévalg engasjerer.

Artikkelen fra den nå nedlagte avisa Gauldalsposten er et eksempel på hvor lang tid det kan ta å få bygd vei i Norge - omlegging av E6 gjennom Gauldalen ble gjennomført for få år siden. Nå slipper bilistene å snegle seg gjennom Melhus sentrum.

Et nytt behov er vokst fram i mellomtiden. E6 gjennom hele Sør-Trøndelag trenger opprustning. Den er for smal og svingete. I Melhus har det skjedd to dødsulykker i sommer, noe som har satt fart i debatten om ny vei. Veien må trafikksikres og bli bredere. Deler av den bør legges i tunnel. Det har vært gjort et fremstøt med fylkesordføreren i spissen. Han prøvde å få alle kommunene mellom Trondheim og Opplands-grensa til å bli enige om finansiering av nye E6, men det kom ikke til enighet.

- Mitt forslag er bompengefinansiering, slik at vi kan få vei. Men jeg er altså ikke for bompenger primært. Det er vei jeg vil ha, understreker Bøhle.

Forslaget møtte motbør raskt, ikke minst fra Frps unge ordførerkandidat, Johan Lund Furunes.

- Å træ bompenger ned over lokalbefolkningen for å finansiere en stamvei, som er et statlig ansvar, er ikke holdbart. Og at ordføreren tar over når staten springer fra ansvaret, liker jeg dårlig, sa Furunes til NRK i sommer, og dermed var debatten i gang.

Unge Furunes er i mellomtiden enda bedre drillet i partiets bompengestandpunkt. Men både ordføreren og hans utfordrer er enige om én ting: Ny vei trengs.

- Ny vei skal vi få når Frp kommer i regjering i 2009. Det mangler ikke penger, bare politisk vilje, sier Furunes bestemt.

Men ordføreren rister på hodet.

- Her kommer det ingen vei uten bompenger. Se på strekningen nordover fra Gardermoen: Bompenger. Se på E6 gjennom Østfold: Bompenger. Svinesundbrua: Bompenger. Hva får deg til å tro at vi skulle få vei uten bompenger her?

- Hvis vi står sammen og krever vei, er det mulig. Det som har skjedd i Østfold, er at lokalpolitikerne har sagt ja, og dermed er regjeringen glad til, sier Furunes.

- Ja, det er ingen god utvikling. Det er altfor mye bompenger. Det er jeg helt enig med deg i. Men vi har ingen politikere på Stortinget herfra som kan kjempe for vei i Melhus, og da blir det ikke vei uten bompenger, sier Bøhler.

En bomvei blir gjerne født fordi lokalpolitikere ikke lenger vil vente på tur i Nasjonal transportplan, eller fordi veiprosjekter som ikke er med i planen, presser seg fram.

Nasjonal transportplan er altså den planen hvor regjering og storting prioriterer rekkefølgen på veiutbygginger. Den er en tiårsplan som rulleres hvert fjerde år.

Veien videre går via kommunestyret, og kanskje også en folkeavstemning, før forespørselen sendes til Vegdirektoratet. Direktoratet utreder og sender saken til Samferdselsdepartementet, som forbereder en sak for Stortinget.

Hovedregelen i veiloven er at utbygging og drift av offentlig vei skal gjøres for offentlige midler. Men nå finansieres rundt en tredel av riksveinettet med bompenger. Veilovens paragraf 27 tillater bompengeinnkreving på offentlig vei, dersom Stortinget sier ja. Og det gjør Stortinget ofte. Så langt i år er åtte bomprosjekter vedtatt. Til sammen har vi i dag 42 bompengeselskaper.

Bompengefinansiering har lang tradisjon i Norge. I moderne tid regnes Vrengen bro ved Nøtterøy fra 1932som det første prosjektet. Siden er mange bruer, tunneler og veistrekninger blitt finansiert med bilistenes kroner. Noen ganger har det gått smertefritt. Men ofte er det blitt bråk, fordi bilister flest synes de betaler nok skatter og avgifter for å kjøre på norske veier.

I mai laget Infact på oppdrag fra Frp en undersøkelse av nordmenns holdninger til bompengefinansiering, og surprise: Vi liker det ikke! Hele 70 prosent av de spurte mener at bompenger ikke er en god måte å finansiere veier på. 25 prosent synes det er bra, mens resten ikke har en bastant mening.

Oslo-folk er mest positive til bompenger, men i hovedstaden har man også en ung befolkning, det er korte avstander, kollektivtilbudet er godt utbygd, og mange klarer seg uten bil.

- Bompengefinansierte veier er et problem for demokratiet, mener Per Sandberg, nestleder i Frp og leder av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

Stort sett er hans lokalpolitikere enige, men det finnes også Frp-politikere som går inn for bompenger. Terje Søviknes i Os i Hordaland og Peter N. Myhre i Oslo er blant partiets mer kjente politikere som har støttet bomringer lokalt.

Per Sandberg har en alternativ finansieringskilde til bompenger, nemlig oljefondet eller pensjonsfondet, som det nå heter.

I Frps undersøkelse sier 45 prosent av de spurte at noe av pensjonsfondet godt kan brukes til opprustning av veistandarden.

- Standarden på vår infrastruktur hindrer vekst og utvikling. Se på Sverige, der bygger de veier som bare det, uten bompenger og oljepenger, og de ser på det som en investering, sier Sandberg.

Han mener infrastrukturen er basisen i all samfunnsstruktur.

- Det kan være Frp-koden. Får vi verdens mest moderne infrastruktur vil det gi vekst, bedre eldreomsorg og bedre skole.

Frp bløffer i bompengesaken, mener statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) i Samferdselsdepartementet.

- Alle partier lokalt, også Frp, går inn for bompengefinansiering når de ønsker fortgang i et veiprosjekt. Det er stor utålmodighet lokalt, og derfor er det stadig flere som biter i det sure eplet og vedtar bompengefinansiering, sier Tungesvik.

- Så også du ser bompengefinansiering som et surt eple?

- Ja, men det sure eplet gir næring. Det er derfor de lokalt er villig til å godta bompenger. De ser at det tjener deres lokalsamfunn å få fortgang i veibyggingen nå.

- Hvis regjeringen ikke synes økende bompengefinansieringer er en ønsket utvikling, hva gjør dere for å finansiere veier på annen måte?

- Vi har økt de statlige bevilgningene til veibygging og kommer til å fortsette med det. Men den lokale utålmodigheten øker fortere.

- Er veistandarden i Norge for dårlig?

- Vi har opplagt mye å ta igjen på veinettet, og standarden er dårligere enn i våre naboland. Sverige har for eksempel prioritert vei siden krigen, men de er også dobbelt så mange skattebetalere til å finansiere det, og de har en topografi som gjør veibygging enklere, påpeker statssekretæren.

I transportkomiteen på Stortinget sitter også Hallgeir Langeland (SV). Også han er imot bompengefinansiering.

- Jeg er imot fordi jeg stort sett er imot den veien som skal bygges. Økt veiutbygging fører til økte utslipp av klimagasser, og det blir mer støy.

Partiet hans er med i en regjering som fremmer det ene bompengeprosjektet etter det andre, men Langeland mener det kun er distriktene som har behov for veiutbedring, gode ferjer og rassikring. Store veiprosjekter i og rundt byene er han imot. Der bør kollektivtrafikken prioriteres.

- Undergraver bompengeprosjektene prioriteringene i Nasjonal transportplan?

- Det kan godt hende. Jeg er mer opptatt av at de undergraver klimapolitikken, sier Langeland.Vei og bompenger diskuteres ikke bare i Melhus i denne valgkampen.

I Lindås utenfor Bergen kan det bli ordførerskifte på grunn av bompengestrid. Frp har sagt nei til bom, mens Ap har gått inn for det. Frp går fram 10 prosentpoeng og Ap går tilbake 6 på en måling før valget.

Ordfører Tove Linnea Brandvik (Ap) sier til NRK at hun ikke er overrasket over at partiet må tåle slitasje på grunn av bompengestandpunktet sitt.

- Vi tror dette er den eneste løsningen for å sikre mer veiutbedring i Nordhordland de nesten 15 årene, og jeg angrer ikke på vårt standpunkt, sier hun.

Fredrikstad har i vår hatt en hissig bomringdebatt langs de samme skillelinjene. Den endte med et bystyrevedtak som sa ja til bomring fordi de ikke hadde tid til å vente på tur i Nasjonal transportplan.

Karmøy har også sagt ja til bomring. Dårlig veistandard og utbedring som ikke kan vente, er hovedargumentet.

I Karmøy og Fredrikstad har Frp sagt nei til bomring, og begge steder kan de andre partiene vente seg «straff» ved valgurnene.

I Grenland er Ap-ordførerne i Skien og Porsgrunn uenige om bompengefinansiering. Øystein Beyer i Porsgrunn vil ha bompenger som en del av finansieringspakken for å komme med i Nasjonal transportplan. Rolf Erling Andersen i Skien vil vente til han ser nytteverdien for dem som skal bruke veien. Han innser at dette betyr at veiprosjektene vil ta lengre tid.

Ved lokalvalget i 2003 snudd bomringspørsmålet opp ned på det politiske landskapet i Tønsberg og Nøtterøy. Begge kommunene hadde egne nei-til-bomring-lister, og Frp gikk av med seieren og ordførerkjedet i begge kommunene. Allianser ble skapt på kryss og tvers av tidligere blokker. Blant annet var både Frp og RV mot bomring, av ulike årsaker. Nå står bomringen der likevel, men kampen mot den er ikke over.

Hærverk og sabotasje mot upopulære bomstasjoner forekommer av og til. 20. august i år ble en ny bomstasjon på E18 mellom Momarken og Askim i Østfold satt i brann, to uker før den skulle i drift.

I 2002 ble det funnet brannbomber og avfyrt skudd ved en bomstasjon ved Fossum bro i Spydeberg.

Den tidligere så forhatte bomstasjonen mellom tvillingbyene Porsgrunn og Skien ble forsøkt sprengt mens den var i drift.

Lim i myntapparatene har vært en annen måte å vandalisere bomstasjonene på. Hærverket skjer ofte om natten, og det er ikke lett å finne gjerningsmennene.

Men aksjoner fra synlige aktører har det også vært. På Rennesøy i Rogaland deltok 300 kjøretøyer, hvorav 80 traktorer, i en kjør-sakte-aksjon i protest mot fortsatt bompengebetaling av fastlandsforbindelsen Rennfast i 2006.

Fortsatt innkreving av bompenger på Rennfast er også blant de seks norske bompengeprosjektene som er klaget inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA. Sammen med avgiften på ferjeforbindelsen mellom Lavik og Oppedal i Sogn, som skal finansiere en fremtidig vei, er dette avgifter hvor EFTA mener det såkalte nytteprinsippet ikke er oppfylt. Det vil altså si at man ikke bruker det man betaler for. Dersom EFTA slår fast at Norge bryter loven, må kanskje bomstasjoner flyttes eller fjernes.

På bensinstasjonen i Melhus er det ingen som tar bølgen for ordførerens forslag om bompengefinansiering.

- Hvis en del av pengene blir brukt til sikkerhet, så kanskje, sier Jon Riseth forsiktig.

Han har kjøpt snus og VG og skal kjøre bil hjem på E6. Det kjøres fort på denne strekningen, så forbedring trengs.

- Årsavgiften skal jo brukes til bil og vei, sier søskenbarna Håkon Gustav Rønning og Ingrid Rønning, som står og henger inne på stasjonen.

De er, som Melhus-ungdom flest, opptatt av bil og veistandard, og med sommerens dødsulykker frisk i minnet, er sikkerhet ofte et diskusjonstema.

- Hvis vi vissteat bompengene ble brukt til det de skulle brukes til, nemlig vei og sikkerhet så kanskje… Midtdelere og flere filer er viktig. Og så må det være flere kontroller, mener Ingrid.

Kollektivtrafikken i kommunen blåser hun av.

- Den er ikke noe alternativ for oss som bor litt uti hutaheiti.

- Nei, jeg synes vi betaler nok som vi gjør. Det er en prioriteringsfeil et sted når det ikke satses på vei, mener Håkon Gustav.

På rådhuset sitter ordfører Erling Bøhle og er klar over at bompengefinansiering ikke er populært. Han er ikke sikker på at kommunestyret vil gå innfor det heller, så kanskje kommer det aldri noe lokalt initiativ fra Melhus. Hans egen varaordfører fra Frp og Høyres ordførerkandidat har gitt ham inn etter noter.

- Det er statens ansvar å utbedre E6, men jeg er ordfører og føler jeg må gjøre noe. En dobbelt sperrelinje eller et skilt som sier ulykkesbelastet strekning, er et minimum. Det har jeg nettopp tatt opp med veivesenet, sier han.

Bøhle skriver fortsatt i avisene, nå som kronikkskribent.

- Dette har jeg sendt til avisene om denne saken, sier Bøhle, og rekker oss innlegget som slutter slik:

«Saker som angår folks lommebøker er ingen gode valgkampsaker. Det er enklere å love skattelettelser, og at alle bomstasjoner skal rives. Derfor burde jeg kanskje holdt kjeft, og latt Høyre og Frp råde grunnen, men jeg har ingen tro på at det blir bedre med de partiene i styringa. Begge høyrepartiene advarer alltid mot ekspansive offentlige budsjetter.

Det har vist seg at der sterke politikere evner å stå sammen om regionale prosjekter, der er det mulig å få til noe. Skal vi få til ny E6 i Gauldalen i nær framtid, må vi se realitetene og stå på.»