Ungdom synes politikk er kjedelig

Er du interessert i politikk? Ja, svarte bare 20 prosent av elevene i de tre videregående skolene på Jæren som er med i prosjektet «Mot til å meina». Prosjektet er satt i gang av regjeringen og Nasjonalt Garborgsenter for å øke det politiske engasjementet og valgdeltakelsen blant ungdom.

Svarene fra ungdommene i Rogaland er ganske typiske for landet. Hele 37 prosent svarte at de ikke er interessert, mens 43 prosent svarte at de ikke visste om de var interessert i politikk.

– Det vi ser, er at unge mennesker er mest aktive i aksjonsdemokratiet og enkeltsaker, sier prosjektleder Einar Schibevaag.

16-årig stemmerett

Forslaget om å senke stemmerettsalderen til 16 år var fremme da Lokaldemokratikommisjonen la fram sin rapport i 2006, men et flertall av høringsinstansene var negative. Et forsøk var man derimot positive til, og dette gjennomføres i år i 20 kommuner.

Målet med forsøket er å finne ut om mulighetene for å delta i valg når man er 16 år, vil føre til større bevissthet om ungdommens rolle i det lokale samfunnsliv og mulighet til påvirke lokale forhold.

Det finnes ikke veldig mye erfaring med stemmerett for 16- og 17- åringer. I Europa er det bare Østerrike som og en delstat i Tyskland har dette.

– Forskning fra disse landene viser at 16- og 17-åringer er ganske kompetente til å stemme. Vi ser også at disse ungdommene er kompetente nettopp fordi de har stemmerett. Stemmeretten virker mobiliserende i forhold til politisk engasjement, sier forsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.

Han er prosjektleder for gruppen som skal evaluere forsøket med nedsatt stemmerettsalder.

Ifølge Bergh er det ingenting som tyder på at velgeratferden til 16- og 17-åringer er veldig annerledes enn velgeratferden i resten av velgermassen. De yngste velgerne stemmer i litt større grad enn 18- og 19-åringer.

Her hjemme har vi sett at ungdom i skolevalgene har stemt mer på SV og Frp enn resten av befolkningen har gjort ved de vanlige valgene.

– Slik var tendensen på 1990-tallet. De siste årene har det vært en normalisering av skolevalgene, sier Bergh.

Utredning om ung makt

Det skal også lages en utredning om de unges makt og deltakelse. Et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av tidligere barneombud og NRK-personlighet Trond-Viggo Torgersen skal levere en rapport i desember.

«Utredningen skal konsentrere seg om ungdomsbefolkningen i alderen 12–26 år. Perspektiver knyttet til kjønn, kultur, ulik etnisk bakgrunn, nedsatt funksjonsevne og levekår skal ligge til grunn for arbeidet», heter det i mandatet.