Nyheter
Tror det blir regioner til slutt
I 2018 bør det bli større og sterkere regioner i Norge for næringsutviklingens skyld, mener avtroppende fylkeskommuneekspert Reidar Mørk i KS.
- Alle utredninger peker i retning av større og sterkere regioner, mens de politiske beslutningene nesten systematisk går til motsatt hold. Det politiske systemet vil ikke ha slike reformer, påpeker Mørk.
Mens resten av Europa regionaliserer og aktiviserer regionene for å få bedre verdiskapning, holder Norge igjen.
- Vår oljeøkonomi fører til en sterk enhetlig styring fra staten. Men oljen varer ikke evig, derfor må vi få sterke regionale enheter som samarbeider med det regionale næringslivet. Jeg antyder 2018 som et godt tidspunkt for en skikkelig regional reform, sier han.
Manglet vilje
Etter å ha jobbet med fylkeskommunen siden 1970-tallet, først Kommunaldepartementet, deretter i Miljøverndepartementet og de siste elleve årene i KS, går spesialrådgiver Reidar Mørk av med pensjon denne sommeren. Han etterlater seg en rapport om KS´ arbeid med regionreformen. Her stiller han spørsmålet: Hva har skjedd og hva har vi lært?
Mye har skjedd, og en av de viktigste lærdommene er at slike reformer går i vasken dersom ikke en sterk politisk ledelse har vilje til å gjennomføre den. Gode faglige argumenter for større og sterkere regioner har det vært mange av, men det er ikke nok når motkreftene er sterke. De sterkeste motkreftene mener Mørk sitter i partiene, i sektordepartementene og hos fylkesmennene.
Fylkesmennenes dominans
- Da fylkeskommunen ble etablert i 1976, ble det gjort en uferdig jobb når det gjaldt hvilke oppgaver fylkeskommunene skulle ha ansvar for. I stedet for fra starten å få på plass alle oppgaver som var viktig for det regionale demokratiet og den regionale utviklingen, ble det lagt opp til at avgjørelsen om plassering av oppgavene innenfor blant annet landbruk og miljø kunne tas senere, sier Mørk.
Det ble kamp om disse oppgavene, og de gikk altså til fylkesmennene.
- Siden har fylkesmannsembetene vokst seg sterke på bekostning av fylkeskommunene. Vi har jo fylkesmenn som spiller en sterk politisk rolle, påpeker Mørk.
Fra 2010 får fylkeskommunen noen nye oppgaver innen blant annet samferdsel og regionale forskningsfond.
- Fylkeskommunen blir landets viktigste veieier, og det er ikke ubetydelig. Men det blir jo ikke de dimensjonene KS hadde sett for seg, med sju til ni regioner og mange nye oppgaver, påpeker Mørk.