Svevende satsing i Stjørdal

Flyplasskommunen Stjørdal vokser. Stadig flere lander på Værnes og bosetter seg på Hell, Kvislabakken og Skatval. Én av landet største landbrukskommuner urbaniseres med caffè latte og thaimat.

Bygdenes by har til og med tatt seg bystatus, og da nytter det ikke å måtte kjøre helt til Trondheim for å høre Bach eller se ballettpiker danse Svanesjøen. Stjørdal har, som alle vekstkommuner med ambisjoner, tenkt å skaffe seg et regionalt kulturhus med bypark. Da passer det å åpne kommunestyremøtet med nettopp ballettpiker, som opptrer med kassettspiller som orkester. Så kan man bare tenke seg hvor bra det blir på en riktig scene.

Lokaltilpasset vinner

Stjørdal har hatt internasjonal anbudskonkurranse på kulturhuset. 140 arkitekter var i utgangspunktet interessert. 45 sendte inn bidrag. 22 ble diskvalifisert. De fleste av bidragene som sto igjen, var enten for dyre eller ikke funksjonelle. Snøhetta, for eksempel, er gode nok for biblioteket i Alexandria og operaen i Oslo. Men de holdt ikke mål i Stjørdal. Dessuten hadde de kalt prosjektet «Hjerterom». Altfor lite trønderskryt i det. Vinnerteamet har skjønt hva lokal tilpasning vil si og kalt sitt prosjekt «Sjørdarnsjenerøs».

Og bygget blir virkelig sjenerøst. Det skal inneholde scener, bibliotek, kino, hotell og kirke. Tegningen viser et lysende palass på Husbyjordet. Mellom 400 og 500 millioner kroner vil det koste.

 De åndelige og kulturelle får altså sitt. Men de som liker å røre seg, skal også få gjøre det innendørs. En fullverdig trehaller med internasjonal håndballbane skal bygges ved Øverlands Minde. Fylkeskommunen betaler mye av moroa, og skoleungdom kan glede seg.

– Dette er en kjempesak for Stjørdal, jubler Jan Inge Kaspersen (Ap).

Jan Algar Selin (Ap) blir nostalgisk.

– Jeg vil gjerne gå tilbake til 1. pinsedag 1957, sier han, og minner ungdommen i salen på at her er det ikke bare å vedta hall.

Det er viktig å ha historien med seg. Den gang, i 1957, slo alle idrettslagene seg sammen til ett lag, sola skinte og Stjørdalens Blad skrev om idrettsglede og idrettsinnsats. Det nye idrettslaget krevde hall, og i 1965 sto den første hallen klar. Det er denne hallen som nå kneler etter for mye idrettsglede, og som snart får en avløser. Selin kan etter et lengre innlegg med advarsler om oppbrukt taletid konstatere følgende:

– Ny hall genererer ny aktivitet. Dette blir et kraftsenter for idrett.

Kommunestyret blar opp flere millioner. Nok et enstemmig vedtak bankes gjennom.

Guatemalansk voodoo

Kommunens representanter er ikke bare opptatt av de nære ting. De har også et utenriksdepartement. En delegasjon ledet av varaordføreren har vært i Guatemala og lært bort søppelhåndtering og kvinnerepresentasjon. De har også fått med seg noe tilbake, for gjensidig læring er viktig ved utveksling med den tredje verden. Og jeg vil påstå at stjørdalingene har lært seg et genialt knep i Guatemala som straks og med en gang bør innføres i alle kommuner. Det handler om magi og håndlagde smådukker.

 Delegasjonens tolk Kirsten Paasche forteller, mens hun deler ut en dukke til hver representant, hvordan dette virker:

– Fortell tre bekymringer til dukka. Legg den under hodeputa, og når du våkner er bekymringene borte.

Den første bekymringen politikerne bør fortelle til dukkene sine, handler om økonomi.Stjørdal har vært på svartelista, men har kommet seg ut igjen. Nå viser prognosene derimot at det kan ende med røde tall. Økonomirapporten for 1. tertial bringer bekymring inn i salen, og resultatet blir trolig ikke mye bedre etter alle investeringene som er vedtatt i dette møtet.

Frykter underskudd

Det er først og fremst lønnsutgiftene innen pleie og omsorg som er vanskelige å styre. Representanten Gunnar Solum (Sp) mener han har både spørsmålet og svaret.

– Hva må vi gjøre for å redusere underskuddet, spør han, og svarer:

– Jo, vi må ta grep. Rådmannen og komiteen må samarbeide.

Karin Aune Berg (Miljøpartiet) har også et innspill.

– Vi ser at sykefraværet har gått ned. Det er bra, for det koster oss enormt mye penger. Lederne må få opplæring. Vi trenger ansatte som blir sett og hørt av sine ledere, sier hun.

Flere er opptatt av de høye SFO-satsene i kommunen. De fører ifølge Jan Inge Kaspersen til ledige plasser i SFO, og ledige plasser blir til sviktende inntekter. Kjell Åge Nilsen (SV) mener det er foreldrenes feil.

– SFO må bli et bedre tilbud. Da vil foreldrene avslutte den uvanen de har med ta ut ungene av ordningen i februar, når det blir lysere tider, sier han.

Altså ingen konkrete sparetiltak fra kommunestyret i denne omgang. Bare et enstemmig vedtak om at noe må gjøres.

Litt dukkevoodoo fra Guatemala er dermed påkrevd for å få balansert pengebruken. For Fylkesmannen er ikke like sjenerøs som stjørdalingene når regnskapets time kommer.