Strammer grepet om skolen

Jensen håper Stortinget i høst gir bred tilslutning til meldingen om kvalitet i skolen, som ble lagt fram før sommerferien.

- Stortingsmeldingen representerer en helt ny dreining i skolepolitikken. Regjeringen tar igjen et nasjonalt ansvar for skolen. Det har vi behov for, sier Jensen.

I meldingen tar regjeringen til orde for en sterkere statlig styring både når det gjelder ressursbruk, innhold i læreplanene og videreutdanning av lærere og skolelærere.

2.000 flere lærere skal settes inn på de laveste trinnene, elevenes ferdigheter i lesing og regning skal testes oftere, og kommunene pålegges å rapportere om sine skoleresultater hvert år.

- For store forskjeller

- Kunnskapsløftet la et ekstremt stort ansvar på lokale myndigheter. De har ulike forutsetninger for å følge opp. Ikke alle har sterk skolefaglig kompetanse. Det gir store forskjeller i skoletilbudet, sier Jensen.

Hun viser til de lokale læreplanene som skal fylle ut og gi konkret innhold til de nasjonale læreplanene i ulike fag. Kvaliteten på disse er høyst variabel, viser en evaluering utført for Kunnskapsdepartementet.

- Lærere har sittet kveld og natt for å utarbeide lokale læreplaner. Noen har klart å lage gode lokale tilpasninger, men ikke alle har fått dette til. I tillegg gjennomføres de ulikt på ulike skoler, sier Jensen.

Også tilbudet om etter- og videreutdanning til lærere og skoleledere har vært for tilfeldig, mener hun. Ved innføringen av Kunnskapsløftet fikk kommunene pålegg om å kartlegge skolenes kompetansebehov. De fikk 1,4 milliarder kroner over fire år, som de selv kunne bestille kurs for. Dette har ikke fungert, ifølge Jensen.

- Jeg er redd for at hele kompetanseløftet er i ferd med å smuldre bort, fordi kommunene ikke har fått god nok hjelp fra statlig hold.

Nå vil SV at staten skal bestemme hvilke fag som skal prioriteres og finansiere et visst antall studieplasser, som tilbys kommunene.

Mister råderett

KS-direktør Eva Lian misliker sterkt at kommunene fratas råderetten over kompetansemidlene.

- At de fikk fordele pengene selv, har ført til at det nå er mye bedre samsvar mellom skoleeiernes behov og tilbudet som gis ved høyskoler og universiteter, sier Lian.

Ifølge henne har kommunene dessuten lagt like mye penger i kompetanseløftet som staten, slik at det totalt er brukt nesten 3 milliarder kroner på å kurse lærerne før Kunnskapsløftet.

KS-direktøren er positiv til de fleste grepene i kvalitetsmeldingen.

- Jeg hadde fryktet verre fra en SV-statsråd. Departementet tar mye selvkritikk for at kommuner og lærere ikke har fått nok støtte og veiledning.

På ett punkt burde kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell vært strengere mot kommunene, mener Lian:

- Det er bra at de må lage årlige statusrapporter om skolen. Men han bør også kreve at rapportene skal diskuteres i kommunestyret.