Stort mangfold i Lørenskog

Lørenskog er den tredje største innvandrerkommunen i landet, etter Oslo og Drammen. Nå hedres den for omfattende og systematisk arbeid med mangfold på alle nivåer. Ifølge juryen har den en grunnleggende holdning om at personer med annen etnisk bakgrunn er viktige ressurser. En av dens skoler har også nylig vunnet Dronning Sonjas inkluderingspris.

11 prosent av de kommuneansatte i Lørenskog har minoritetsbakgrunn. Juryen mener kommunen har lyktes spesielt godt i å rekruttere dem inn i stillinger som krever høyere utdanning, for eksempel innen sykepleie, IKT, kultur- og ungdomsarbeid.

Ordfører Åge Tovan (Ap) er veldig stolt av prisen, som han gir kommunens fagfolk og fagforeninger æren for.

- De har vært veldig bevisste og målrettede på å integrere minoritetsspråklige i kommunen, sier han til Kommunal Rapport.

Lørenskog er en av få kommuner som har satt konkrete mål for å øke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn. De fleste har heller ikke noe konkret mål for integreringsarbeidet. Det er viser en undersøkelse Perduro AS har gjort for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i høst.

På nasjonalt plan er det satt som mål at 65 prosent av flyktningene skal gå rett ut i jobb eller utdanning etter å ha fått innføring i norsk, samfunnsfag og arbeidsliv på introduksjonsprogrammet. Dette målet er nå nådd, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Men også kommunene bør sette seg slike mål, mener IMDi.

Utfordrer rikspolitikerne

Vinneren av årets mangfoldspris er bedt om å ta imot 50 flyktninger neste år, men har bare takket ja til 30. Ordføreren forklarer at kommunen også trekker til seg mange gjennom familiegjenforening og annengangs bosetting, og har problemer med å skaffe boliger nok. Innbyggernes holdninger er det ingen ting i veien med, mener ham.

- Folk i Lørenskog er usnobbete og rause. De fleste er innflyttere selv, sånn som jeg, sier Tovan, som er fra Kristiansund.

Både Lørenskogs ordfører og innbyggere mobiliserte sterkt da innvandringsmyndighetene ville kaste ut en tamilsk gutt, som hadde bodd der i fire år, og var «alle venners venn». Ordføreren er fortsatt like sint.

- Å kaste ut en av guttene våre, er så urettferdig at det er en skam! Rikspolitikerne må skjerpe seg. Ett eller annet er helt gærent, sier Tovan.