Stokke påtvinger Drammen asylmottak

- Jeg synes det er meget spesielt at en kommune skal kunne tjene penger på å etablere asylmottak i andre kommuner, mot deres vilje, sier Hansen til Kommunal Rapport.

Drammen-ordføreren ber KS arbeide for lovendringer som forbyr en kommune å drive virksomhet i en annen kommune mot dennes vilje. Hansen peker på at asylmottaket utløser forpliktelser for vertskommunen og påvirker dens rammevilkår. Spesielt bekymret er han fordi asylsøkerne skal plasseres i vanlige boliger. Det vil gjøre det enda vanskeligere for kommunen å finne boliger til de 300 flyktningene kommunen har forpliktet seg til å ta imot, ifølge ordføreren.

- God samvittighet

Formannskapet i Drammen hadde enstemmig sagt nei til asylmottak, før Fossnes AS skrev kontrakt med Utlendingsdirektoratet (UDI) om å opprette asylmottak i Drammen.

Stokke-ordfører Nils Ingar Aabol (Ap) er både styreleder og generalforsamling i Fossnes, som også etablerer asylmottak i Larvik og Moss. Fra før driver selskapet mottak i Stokke og Tønsberg.

Aabol har ingen ting å beklage verken overfor sine ordførerkolleger i disse kommunene.

- Vi driver helt legal praksis og behøver ikke ha dårlig samvittighet. Jeg skjønner at noen reagerer på at det kommunale selvstyret blir satt litt til side. Men det er UDI og ikke vi som tildeler kontrakter, sier Stokke-ordføreren, som ikke synes dobbeltrollen hans er problematisk.

Han sier Stokke kommune bare har gode erfaringer med å ha asylmottak.

- Jeg synes Drammen har helt feil fokus, nå som landet mangler 7.000-8.000 plasser, sier han.

Forsinker bosetting

Fossnes er alt i gang med å skaffe boliger til de 120 asylsøkerne som skal plasseres i Drammen. Til sammen vil de trenge mellom 50 og 60 boliger.

Hittil i år har Drammen bare greid å bosette 35 av de 75 flyktningene som skal bosettes i år. Mangelen på boliger er flaskehalsen, fastslår avdelingsleder Kari Line Johnsen og programrådgiver Viviann Remme ved kommunens introduksjonssenter.

De påpeker at kommunen også sliter med å skaffe nok egnede boliger til eldre, funksjonshemmede, sosialklienter og andre trengende. Et interkommunalt krisesenter er også i akutt mangel på rimelige boliger til vanskeligstilte kvinner og barn.

I tillegg til hardere kamp om boligene, frykter de at asylmottaket vil presse opp prisene. Dermed vil det bli vanskeligere for flyktninger på introduksjonsstønad å klare overgangen til egen bolig uten sosialhjelp.

- Ikke fremmedfrykt

I et møte med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i sommer skal KS ha fått forsikringer om at UDI vil forsøke å unngå desentraliserte asylmottak i områder med press på boligmarkedet.

- Denne forsikringen ser ikke ut til å være mye verdt, sier Drammen-ordføreren.

Han understreker at motstanden mot asylmottak ikke har noe med fremmedfrykt å gjøre.

- Bør ikke en stor kommune som Drammen klare å ta imot 120 asylsøkere i dagens prekære situasjon?

- Nei! 18 prosent av våre innbyggere har etnisk minoritetsbakgrunn. Vi har store utfordringer fra før. Lykkes vi - og det skal vi - vil dette gi oss et konkurransefortrinn. Det gjør Drammen mer spennende og pulserende. Men vi må få konsentrere oss om våre oppgaver, i stedet for å få pålagt oss nye mot vår vilje.