Still krav til kommunebudsjettet!

Kommunepolitikere stiller altfor små krav til de dokumentene de får fra kommuneadministrasjonen. Kommunebudsjettet er ikke noe unntak.

Saksutredningen fra rådmannen er noen ganger omtrent på dette nivået: «Jeg trenger 200 millioner kroner for å holde skuten flytende. Jeg er ikke sikker på hvorfor, men enhetslederne mine sier det er slik. Jeg kan dessverre ikke redusere utgiftene uten å bryte lovene. Derfor må vi nok innføre eiendomsskatt.»

Det går an å lage gode styringsdokumenter. Politikerne er styret i kommunebedriften og kan stille krav om profesjonell saksbehandling. Send budsjettet tilbake til rådmannen om det ikke holder mål!

Jeg har laget noen kvalitetskrav til kommunebudsjettet basert på mange års prøving og feiling som kommunebyråkrat. De kan ses på som prioriterte krav. Så, kommunepolitiker: Gi listen til rådmannen og si at dette er minstekravene. Det er ennå tid til å rette opp 2008-budsjettet.

Minstekrav til budsjettet

1) Flere løsninger

Be rådmannen legge fram flere løsninger. Hvis han sier det ikke finnes lovlige alternativer, snakker han tull. I noen kommuner vil ikke politikerne høre om de alternative løsningene. Da er det politikerne det er noe galt med. Slik er det sikkert ikke i din kommune.

2) Beskrivelse av status i tjenestene

Det er for dumt å bevilge flere penger uten at problemene er dokumentert. Det er blitt gode muligheter for å sammenligne kommunenes tjenester etter innføringen av KOSTRA-rapporter i 2001. Forlang fakta før du betaler! Hvis dekningsgrader og kostnadsnivå er høyere enn i sammenlignbare kommuner, så er budsjettet godt nok. Da ber du rådmannen effektivisere.

3) Unngå detaljene og løft blikket

Det er ikke politikernes oppgave å skaffe vaskemaskin til barnehagen når den gamle går i stykker. Det ordner rådmannen. En økonomiplan gjelder for fire år. Det viktige er om det er plass i sykehjemmet og i skolene til alle som trenger det hvert år i økonomiplanperioden. Har rådmannen undersøkt dette og lagt inn nødvendige midler?

4) Klare (og realistiske) mål

Gi aldri penger til administrasjonen uten at det følger med et mål eller fem. Uten klare politiske mål, er det administrasjonen som setter målene og blir sjefen i kommunen. Det er bare de flinkeste kommunestyrene som klarer å forplikte rådmannen på en skikkelig måte. De fleste politikere bevilger penger uten å ane hva de får for pengene.

5) Full rapport

Klare mål er lite verdt hvis rådmannen slipper å rapportere resultatet. Det er forunderlig hvor lite økonomiplanene og årsmeldingene henger sammen. Slappe kommunestyrer lar rådmannen rapportere hva han vil. Sørg for å vedta at alle mål skal resultatvurderes. Det beste er om resultatene meldes i hver økonomirapport gjennom året.

6) Enkelt språk

La deg ikke dupere av fancy faguttrykk og fremmedord. Det er du som er sjefen. Forlang et enkelt språk i plandokumentene. Fremmedord vitner bare om slurv eller forsøk på manipulering. Det er slett ikke nødvendig med vanskelige ord for å lage en kommunal årsplan, selv ikke i pleie og omsorg.

7) Vurdering av økonomisk risiko

Mange rådmenn (og politikere) driver en naivt optimistisk budsjettering for å slippe å prioritere. Kommunestyret er pålagt å budsjettere realistisk. Be rådmannen vurdere risiko og sette av reserver. Skatten kan svikte. Det kan skje feil i budsjetteringen. En enhetsleder kan miste styringen. Det kan komme flere brukere enn beregnet. Det er bare fetter Anton som vinner i Lotto hver gang.

Det perfekte kommunebudsjettet har ikke jeg oppdaget.Interessante økonomiplaner finner du blant annet i Bærum, Klepp, Drammen, Sørum og Røyken. Hent dem på nettet.