Statlig omsorgslønn?

Stortinget mener flere må få omsorgslønn for jobben de gjør for syke og eldre i hjemmet, dersom målet om en storsatsing på helse og eldre skal nås. Derfor pålegger Stortinget regjeringen å utrede kostnadene ved at staten overtar deler av regningen for omsorgslønnen. I dag betaler den enkelte kommune dette.

Lite brukt
Omlag 100.000 personer her i landet har «særlig tyngende omsorgsarbeid» som kvalifiserer til omsorgslønn. Men nær ti år etter at Stortinget vedtok ordningen, mottar bare 3.500 personer slik betaling, viser tall fra Norsk institutt for forskning på oppvekst, velferd og aldring.
En av fem kommuner betaler ikke en krone i omsorgslønn, til tross for at alle kommuner er pålagt å ha et slikt tilbud. Årsaken er ikke nødvendigvis at kommunene praktiserer reglene strengt. Men svært få kommuner gir skriftlig informasjon om ordningen, og få søker.

Historisk av Høyre
Sp, KrF og Frp mener staten må dekke 50 prosent av utgiftene til omsorgslønn, fordi dette gir kommunene større mulighet til å tilby omsorgslønn til personer med tyngende omsorgsoppgaver.
Høyre er enig i intensjonen i forslaget, men er som vanlig bekymret for budsjettbalansen. I et eget forslag ber derfor partiet regjeringen om å utrede og fremme forslag om bedre ordninger der staten medvirker til å delfinansiere kommunenes omsorgslønn.
- Vi vil ha kostnadene på bordet først. Men vi er villige til å la staten overta deler av regningen, som en del av satsingen på helse og eldre, forklarer finanspolitisk talsmann, Per Kristian Foss.
Det er aller første gang Høyre stemmer for forslag om å la staten overta deler av regningen for omsorgslønnen.

Per Kristian Foss (H), John Alvheim (Frp), Tove Kari Viken (Sp) og Valgerd Svarstad Haugland (KrF) vil at staten skal ta deler av regningen for omsorgslønn.

Skrevet av: Irene Halvorsen