Snåsa blir tospråklig

- Beklager at jeg ikke kan intervjue deg på sørsamisk!

- Det hadde vært vanskelig for meg også. Jeg kan bare noen ord.

- Du har ikke lært samisk på skolen du heller. Er det pinlig for kulturnasjonen Norge?

- Ja. Men jeg synes ikke vi skal forvente at alle skal lære samisk. Men vi bør kunne noe om sørsamisk kultur.

- Hva skiller sørsamisk fra nord- og lulesamisk?

- Det er som norsk og tysk.

- Hvorfor ville Snåsa bli tospråklig?

- Snåsa er veldig sentral i det sørsamiske området, som strekker seg fra Saltfjellet til Hedmark. Vi har sørsamisk kultursenter, med en avdeling av Sametinget, reindriftsadministrasjon og samiske organisasjoner. Vi har sørsamisk skole og barnehage, som mange søker seg til. Interessen for å lære sørsamisk øker. Snåsa vil bli en enda sterkere motor i utviklingen av det sørsamiske samfunnet.

- Samene har vært i Snåsa en stund. Hvorfor tospråklig først nå?

- Med begrepet forvaltningsområder for samiske språk har vi fått økt oppmerksomhet særlig om det sørsamiske språket, som er veldig truet. Bare ca. 200 personer kan både snakke og skrive sørsamisk. Vi fikk en forespørsel fra Sametinget som vi behandlet grundig internt, før vi søkte i 2004. Vi fikk godkjenning fra Kulturdepartementet først i fjor høst.

- Bare 100 av 2.250 innbyggere - 4,5 prosent - regner seg som samer?

- Ja. Trass i det er Snåsa den kommunen i det sørsamiske området med størst andel samisk befolkning.

- En firedel av Oslos befolkning er innvandrere. Hovedstaden burde kanskje bli flerspråklig?

- På sett og vis er den vel det, selv om den bare har ett offisielt språk. Oslo har så mange språk, vi har bare to.

- Hva betyr det i praksis å være tospråklig?

- Skriftlige henvendelser på sørsamisk skal besvares på sørsamisk, og vi får nye skilt. Et språk- og kultursenter skal bidra til språkutvikling, og stipend- og permisjonsordninger skal motivere samer til å ta utdanning på sørsamisk, blant annet for å gå inn i skoleverket.

- Og så får dere 3,8 millioner kroner i statlige tilskudd?

- Ja. Vi etablerer nå et treårig prosjekt, med både samer og ikke-samer, og utlyser stillinger som prosjektleder og språkkonsulent.

- På kommunens sentralbord kan ingen samisk?

- De vil få kurs. Men ringer du til Kautokeino, er det ikke sikkert du treffer noen som snakker samisk, der heller.

- Hvordan setter sørsamisk språk og kultur preg på Snåsa?

- Det er en viktig del av Snåsa-samfunnet. Vi har to kulturer som fungerer godt sammen. Det er få konflikter, bortsett fra litt om arealbruk, spesielt i fjellet. Reindriften er presset fra mange hold og trues av rovdyrene.

- Dere har sørsamisk skole med internat for utenbygds elever. Ville du sendt fra deg ungene for at de skulle lære sitt eget språk?

- Nei, det er jeg veldig usikker på, særlig etter seksårsreformen. Mange velger fjernundervisning i stedet. Alle har rett til å få opplæring i samisk i ordinær skole også, men ikke på samisk. Utfordringen, selv her i Snåsa, er å skaffe lærere som kan sørsamisk.