Slakter regjeringens nye bosettingsmodell

– Kommunene har bosatt rekordmange enslige mindreårige flyktninger de tre siste årene og belønnes med tvang, tordner spesialkonsulent Nina Gran i KS.

Det er stor enighet om målet om at flyktninger skal være bosatt innen seks måneder og enslige mindreårige innen tre måneder etter at de har fått oppholdstillatelse. Men tiltakene er det dundrende uenighet om.

Fylkesmannen avgjør

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet foreslår å endre dagens frivillige ordning, i den tro at det skal gi raskere bosetting og lavere utgifter for staten, fordi oppholdstiden i mottak vil gå ned.

Forslaget innebærer at KS i fylkene, med IMDi som sekretariat, skal foreslå hvordan flyktningene skal fordeles på de respektive kommunene. Dersom kommunene er enige, gjennomføres bosettingen i tråd med dette. Hvis ikke, får Fylkesmannen rett til å tilvise kommunene flyktninger som de plikter å motta, dersom dette er nødvendig for å skaffe nok plasser.

Kommunene får deretter «rimelig tid», inntil tre måneder, til å forberede mottaket, dvs. skaffe bolig og etablere et tilbud. Brytes fristen, kan integreringstilskuddet bli avkortet tilsvarende statens utgifter til opphold i mottak eller omsorgssentre.

Lang ventetid i mottak, særlig for enslige mindreårige, er bakgrunnen for forslaget. I 2010 ble bare 16 prosent av de enslige mindreårige bosatt innen målet på tre måneder.

Ingen tro på forslaget

KS avviser forslaget, i likhet med de aller fleste kommunene som har uttalt seg. De mener det er lite rettet mot de utfordringene som bidrar til lang ventetid i mottak. Tvert imot kan bruk av tvang snarere forsinke bosettingsprosessen, mener KS. De viser til at kommunene de siste årene har vedtatt å bosette flere flyktninger enn de faktisk har tatt imot, og tolker det som at det ikke er viljen det står på.

– Hovedutfordringen er bolig. Uten tiltak her, er det ingen hjelp i tvang, sier Nina Gran.

Det vil også forsinke bosettingen dersom man må gå flere runder før kommunene i et fylke blir enige om antall flyktninger. Kommunene fatter politiske vedtak om hvor mange de skal ta imot, og først når alle har fattet vedtak, kan man se om målet er nådd.

I tillegg til boligmangelen, er det særlig statens anbefaling om at barnevernet skal ha ansvaret for enslige mindreårige som forsinker bosettingen av denne gruppen, påpeker Gran. Det tar lengre tid å ansatte folk og opprette tilbud i barnevernet, som mange steder er hardt presset fra før.