Skal finne sannheten i barnehagestrid

LILLESTRØM

Barnehagereformen ble feiret som én av SVs største regjeringsseire på landsmøtet i helga. Fra i år har kunnskapsminister og partileder Kristin Halvorsen overlatt det økonomiske ansvaret for sin politiske baby til kommunene.

– Til velgerne som nå er bekymret for at barnehagene blir salderingspost i kommunene: SV er gjenkjennelig fra regjering og ut til den ytterste nøgne ø. Vi skal kjempe for kvalitet i barnehagen overalt, lovte Kristin Halvorsen i sin landsmøtetale.

Men hun er også selv bekymret for om kommunene følger opp barnehagereformen godt nok. Til Kommunal Rapport forteller hun om hvordan hun har gått inn i striden mellom KS og Private barnehagers landsforbund (PBL).

– Bekymret

4. mars fikk Kristin Halvorsen PBLs tall lagt på bordet. Nå forteller KS at de hadde et tilsvarende møte med statsråden 16. mars. Tallene som er lagt på bordet spriker dramatisk.

– Når jeg ser på de overordnede tallene til KS, så ser det bra ut, men når jeg hører om eksemplene PBL forteller om, så blir jeg bekymret. Vi strever med å komme til bunns i hvordan virkeligheten egentlig ser ut, sier Halvorsen.

* Resultatet fra KS’ undersøkelse blant de 100 største kommunene har ikke vært offentlig kjent tidligere. Der viser at støtten til private barnehager øker med 5,2 prosent i år, og til kommunale med 1,1 prosent.

* PBLs tall fra 138 kommuner viser at driftstilskuddet til 0-2-åringer i snitt kuttes med om lag 10 prosent. For 3-6-åringene er det en liten økning, men mindre enn forventet.

– Mistillit til lokaldemokratiet

Etter møtet med PBL, gikk Kristin Halvorsen hardt ut mot kommunene i Dagens Næringsliv og truet med å ta fra dem økonomisk handlefrihet dersom de ikke ga nok penger til barnehagene. «Mistillit til lokaldemokratiet og lokalt folkevalgte», repliserte KS-leder Halvdan Skard i et innlegg.

Kunnskapsministeren har etter møtet med KS inntatt en mer avventende holdning. Men hun nøler ikke med å peke på hva hun mener «ligger i potten» for kommunene.

– Dette er den største innlemmingen av et øremerket tilskudd i de frie inntektene noensinne, 28 milliarder kroner. Hvis det oppsummeres som mislykket, så er alternativet for kommunene mye mer sentralstyring – ikke bare av barnehagene, men på veldig mange områder. Kommunene må lykkes med dette også av hensyn til det lokale selvstyrets rykte, sier Halvorsen.

Derfor er hun også «ganske sikker på» at kommunene vil følge opp.

– Hvor mye handlefrihet mener du kommunene skal ha til å drive barnehagene?

– Det er blant spørsmålene som utvalget ledet av Sylvia Brustad skal se på når de vurderer lovendringer etter den store barnehagereformen. Jeg mener vi får de beste barnehagene dersom vi har noen sentrale påler som sikrer kvalitet, og kommuner som ønsker å se barnehagene sammen med skole, oppvekst og barnevern, sier Halvorsen.

Ny PBL-undersøkelse

Kunnskapsdepartementet vil gå gjennom informasjonen fra KS og PBL og skaffe sin egen. Fylkesmennene skal innen 1. mai undersøke om kommunene har kuttet tilskuddssatsene mer enn forskriften tillater.

Kristin Halvorsen mener at den nye standardavtalen som KS og PBL ble enige om sist onsdag, vil løse mange problemer, fordi den råder partene lokalt til å ha flere telletidspunkter.

Barn i private barnehager skal etter forskriften tellesi desember, som grunnlag for tilskudd. Med flere tellinger kan støtten justeres gjennom året.

– Men flere telletidspunkt løser ikke dette. Hovedproblemet er at kommunene reduserer nivået på tilskuddet per barn, sier PBL-direktør Arild M. Olsen.

Han varsler at PBL nå vil be alle de 260 kommunene hvor de har medlemsbarnehager om regnskap for 2010 og budsjett for 2011, for selv å dobbeltsjekke medlemmenes opplysninger.