Sier nei til Venstres innvandrerskatt

– Problemstillingen som Venstre tar opp er ekstremt viktig, men medisinen partiet foreskriver er feil. Problemet er ikke at det er ulønnsomt for innvandrerkvinner å jobbe. Det er andre grunner som gjør at de faller utenfor arbeidslivet, sier inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) til NTB.

Det vakte stor oppsikt da Venstres Abid Raja stemte imot hele det integreringspolitiske dokumentet som partiet vedtok under landsmøtet i Sarpsborg for et par uker siden.

Raja angret siden på stemmegivningen, men sto fast ved at forslaget om skattefordeler for innvandrerkvinner var det eneste virkelig radikale tiltaket Venstre gikk inn for.

– Det vil sørge for at flere innvandrerkvinner kommer ut i jobb, mener Raja.

Arbeid

Forslaget innebærer halv skatt for innvandrerkvinner det første året de er i arbeid, to tredeler av full skatt det neste året og full skatt fra år tre. Ordningen foreslås innført med en prøvetid på seks år.

– Det er sammensatte grunner til at innvandrerkvinner ikke jobber i like stor grad som andre. Det skyldes både mangel på kvalifikasjoner, manglende norskkunnskaper og i enkelte tilfeller kulturelle oppfatninger om at kvinnens plass er hjemme hos barna. Det er disse forholdene vi må angripe, sier Lysbakken.

I stedet for skatteinsentiver mener statsråden det er bedre å bruke offentlige midler på språkopplæring og arbeidslivskvalifisering, blant annet gjennom en styrking av det såkalte introduksjonsprogrammet for innvandrere.

– Vi har også prosjektet Ny sjanse, som gir blant andre langtidsledige innvandrere nye muligheter til å komme seg ut i arbeidslivet, sier Lysbakken.

Fattige barn

Både Raja og Lysbakken er opptatt av å gjøre noe med overrepresentasjonen av fattige barn i innvandrerfamilier. Ofte er det bare én inntekt i disse husstandene, og det er i mange tilfeller hovedgrunnen til fattigdomsproblematikken.

Derfor går Venstre også inn for avgiftsfordeler på samme måte som de ønsker å gi innvandrerkvinner en skattegevinst. Partiet foreslår en prøveordning på seks år, der arbeidsgiver det første året betaler halv arbeidsgiveravgift for nyankomne asylsøkere og familiegjenforente. Avgiften økes deretter til to tredeler av full avgift det andre året, og til full avgift det tredje året innvandreren er i arbeid.

– Jeg mener dette forslaget kan ha mer for seg. Iallfall er det nødvendig å legge opp til økonomiske insentiver for å få flere innvandrere ut i jobb. Men jeg tror det er langt mer effektivt å utvide ordningen med lønnstilskudd til arbeidsgivere i stedet for å kutte i arbeidsgiveravgiften, sier Lysbakken.

Ordningen han sikter til gjør det mulig for arbeidsgivere å søke refundert deler av lønna til ansatte som er tilknyttet det såkalte kvalifiseringsprogrammet.

(©NTB)