Samnanger lager gyllen omvei

SAMNANGER

– Vi skal lage en løype som folk kan følge gjennom bygda. Og så må vi finne et navn vi kan markedsføre den under, sier ordfører Marit A. Aase (KrF).

Hun tenker seg noe à la «Den gyldne omvei» i Inderøy i Nord-Trøndelag, en veistrekning der aktører langs ruta tilbyr mat og kunst- og kulturopplevelser. Det er der Aase har hentet inspirasjon.

Hennes lille kommune med 2.400 innbyggere har mye å by på, men ligger mellom storbyen Bergen og det nasjonalromantiske Hardanger. De siste årene har det kommet tunneler som fører trafikken utenom kommunesentret Tysse. Dermed suser turistene ofte rett forbi.

Det kan det bli en slutt på. Gjennom utviklingsprogrammet «Liv og lyst» har kommunen fått hjelp til å ta samfunnsentrepenørrollen på alvor. Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland og Innovasjon Norge har satt sammen et treårig program som tilfører kommunene kompetanse og 100.000 kroner i året. Samnanger stiller i tillegg med egne midler. De har også fått 600.000 kroner i bolystmidler fra Kommunaldepartementet og tilskudd fra kraftverket BBK, som holder til i bygda.

– Vi har mange ildsjeler som vil noe, og dem har vi valgt å støtte, forteller ordføreren.

Hele prosjektet er trygt forankret i kommuneplanen.

Biler, tønner og mat

En omvei gjennom Samnanger kan for eksempel begynne med 50- og 60-talls nostalgi hos ekteparet Siri og Anton Drønen. De har en forkjærlighet for biler fra denne epoken. De samler også på møbler og andre ting fra samme periode.

Ekteparet kjøpte den nedlagte grendeskolen for en veldig billig penge og kaller stedet «Antons kultursenter». Her kan folk stikke innom som på et museum, eller stedet kan leies til seminarer og arrangementer. Kafé er det også. Dette er fremdeles en hobby for ekteparet, for de kan ikke leve av det, men det er blitt et annerledes utleiested og treffsted for bygdefolket.

Etterpå kan man svinge inn på tunet på gården til Johannes M. Tysse. Den som ligger på et lite platå i fjellsiden, på Tysse, selvfølgelig. Tysse driver bøkkerverksted i låven, der han lager tønner til servering, gaver eller oppbevaring.

– For 100 år siden var det tønner de brukte til å ha ting i. Det var tønneproduksjon på hvert et nes her på Vestlandet. Vi holder håndverket i hevd, sier Tysse.

Sammen med sønnen har han utviklet åtte tønnedelmaskiner fra grunnen av. For dette har han fått en oppfinnerpris.

Serverer hjemmelaget

Blir man sulten, kan man håpe at damene på butikken LAGA har åpent. Kommunen har sørget for en brakkelignende butikkpaviljong ved bensinstasjonen på Bjørkheim. Her kjører folk forbi på vei til Hardanger eller hytta på Kvamskogen. I tillegg til LAGA, hvor småprodusenter fra ulike gårder selger sine produkter, er det blomsterbutikk her.

Bente Getz står i butikken og selger hjemmelaget ost fra sitt lille ysteri. Hun har bodd mange år i utlandet og tatt med seg oppskrifter på empanadas og annet bakverk hjem.

– Vi har hatt åpent få helger ennå, men er kjempefornøyde. Folk kommer igjen, forteller hun.

Samnanger er en stor småskalaprodusent av kraft, og kommunen har etablert et kompetansesenter for småkraft. Her arrangeres det «kraftsafari» for skoleklasser, som får se hvordan strøm blirprodusert.

Markedsføring gjenstår

Samnanger er kommet langt i å få småprodusenter og andre ildsjeler i gang med sine prosjekter. Men markedsføringen gjenstår. Kommunen har dårlig med overnattingsplasser, men også dette er det planer for.

– Man må dra i gang ting selv. Vi kan ikke bare sitte og vente på at en stor bedrift skal komme å etablere seg, slik mange drømmer om, sier ordfører Aase.