Samkommune nr. 2 underveis

Kommunene har så langt hatt stor nytte av sitt interkommunale samarbeidet, men ny organisering vil gjøre samarbeidet mer robust, mener Steinar Lyngstad (Sp), ordfører i Namdalseid og leder av Midtre Namdal regionråd.

Nytten av samarbeidet mellom kommunene i Midtre Namdal så langt er dokumentert av NIVI Analyse AS, som har gjort en evaluering. Ikke minst har IKT-samarbeidet gitt stor gevinst.

Rapporten viste at vi har klart å heve kompetansen og høstet økonomiske fordeler av det utstrakte samarbeidet, sier Lyngstad.

Men ny organisering, som samkommune, vil gi sterkere tilhørighet og større forpliktelser, mener kommunene.

Rådmann Roar Pedersen i Namdalseid, som har hatt ansvaret for samkommunesøknaden til Kommunaldepartementet, viser til at samkommunen vil ha en felles struktur med flere samarbeidsordninger, for eksempel innen barnevern, miljø og landbruk.

Vi ønsker en mer helhetlig modell som vil gi bedre politisk styring. Nå er samarbeidet mest styrt av administrasjonen og en rekke enkeltstående avtaler, forklarer Pedersen.

Den nye styringsmodellen skal sørge for en mer jevnlig rapportering fra aktørene til eierkommunene og samkommunestyret.

Ikke sammenslåing

Ordfører Lyngstad er ikke redd for at regionsenteret Namsos skal overstyre de mindre kommunene i samarbeidet. Namsos, med i underkant av 13.000 innbyggere, er klart størst, mens Namdalseid har 1.700, Overhalla 3.500 og Fosnes 700 innbyggere.

Det har vært et godt samarbeid så langt, basert på gjensidig respekt og tillit. Vi er en felles bo- og arbeidsregion og avhengig av hverandre, sier han.

Både i søknaden og overfor Kommunal Rapport understreker Lyngstad at dette ikke er en forberedelse til kommunesammenslåing. Snarere tvert imot samarbeidet skal styrke hver enkelt kommune.

Samkommunen er et verktøy som sikrer at vi enkeltvis kan bestå som kommuner, tror han.

Ordfører Morten Stene (Ap) i Namsos ser store fordeler ved samarbeidet.

Vi er regionbyen og veldig avhengig av omlandet. Spesielt synes jeg det er viktig å samarbeide om det vi kaller «utenrikspolitikken», det vil si de krav og ønsker vi bringer fram til de sentrale styringsorganene, sier Stene.

Vil videreutvikle samarbeid

Styret i samkommunen skal bestå av 23 politikere, som fordeles proporsjonalt etter innbyggertall. Alle sikres minst tre representanter, og de skal velges av og blant kommunestyrene.

I løpet av årene med interkommunalt samarbeid har kommunene utviklet en felles nærings-, landbruks- og utviklingspolitikk. De har også samarbeidet om IKT, skatteinnkreving, kommunehelsetjenesten og kompetanseheving i oppvekstsektoren.

En negativ vekst i landbruket er snudd, og erfaringene med et felles utviklingskontor har vært positive, ifølge ordførerne. De tjenestene kommunene allerede samarbeider om, skal videreføres. Samtidig ønsker de å videreutvikle samarbeidet på en rekke områder, blant annet innen brannvern og NAV.

Må ha raskt svar

Årsaken til at søknaden fra de fire Namdals-kommunene kommer nettopp nå, er at forsøksperioden for flere av samarbeidsprosjektene er over 1. mars. For å kunne videreføre samarbeidet, må det søkes om lov til å fortsette. Derfor håper kommunene på en rask avklaring.

Kommunaldepartementet stiller seg i Kommuneproposisjonen 2009 positiv til at flere prøver ut samkommunemodellen. I dag, torsdag, møter representanter fra kommunene i Midtre Namdal og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag departementet.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo