Registermamma

Ryel er generalsekretær i Kreftforeningen, som er en av landet største frivillige organisasjoner. Som nestleder i styret i Frivillighet Norge, der et hundretall organisasjoner er med, har hun jobbet for opprettelsen av et frivillighetsregister.

- Hvorfor trenger vi et slikt register?

- Registeret vil forenkle kontakten mellom frivillige organisasjoner og myndighetene. Her kan det offentlige gå inn og finne de faste opplysningene de trenger.

- Hvorfor er det bra?

- Det er mye ekstra arbeid for frivillige organisasjoner å fylle ut de samme skjemaene hver gang de skal søke støtte eller ha annen kontakt med det offentlige. Med et slikt register, trenger de ikke det. Dessuten kan det offentlige få bedre oversikt over omfanget av frivillig arbeid. De kan fange opp trender og spisse virkemiddelbruken for frivillige organisasjoner. Dette kan bli viktig for politikkutforming.

- Det er også bra for forskningen?

- Registeret kan bli en god base for forskere. Vi trenger mer forskning og kunnskap om frivillighetens omfang og utbredelse i Norge. De tallene vi har, er litt omtrentlige. Men opprettelsen vil ta litt tid. Nå ligger et lovforslag om registeret i Stortinget, og det blir behandlet i løpet av 2007. Deretter skal Brønnøysundregistrene bruke et år på å etablere registeret.

- Det kommer en stortingsmelding om frivillighet til våren. Hvilke forventninger har du til den?

- Det er viktig at meldingen tar hensyn til at frivillig sektor er grunnleggende annerledes enn privat sektor. Vi jobber ikke for en bunnlinje, men etter et formål. Derfor bør for eksempel markedsføringslovgivningen ikke være den samme for oss som for næringslivet. Frivillig sektor er avhengig av å kunne ringe medlemmer og potensielle givere. Det er slik vi holder kontakt. Kort sagt må lovverket ikke være til hinder for at frivillig sektor skal ha et godt inntektsgrunnlag.

- Du har jobbet både i privat og offentlig sektor. Hva er mest krevende?

- Det er helt klart frivillig sektor. Vi lever av frivillig innsats og innsamlede midler. Omdømme er alfa og omega. For Kreftforeningens del betyr det at folk skal føle seg sikre på at for hver 100-lapp de gir til oss, går 80 kroner direkte til formålet. Vi bruker minimalt på administrasjon.

- Når jobbet du med frivillighet første gang?

-Vel, jeg har vært med på litt dugnader i barnehagen og sånn. Og så har jeg jo vært i politikken. Der ble det mange timer med frivillig innsats.

- Regnes de politiske partier som en del av frivillig sektor?

- Ja. De jobber jo heller ikke for en bunnlinje, og de lever av tilskudd og frivillig innsats. Man tenker ofte ikke på politisk arbeid som en del av frivillig sektor, men det er jo det.