Raskere integrering er lønnsomt

- På hvilken måte er det en krise at kommunene ikke tar imot flere flyktninger?

- Det er krise for dem som sitter i mottak og har ventet i tre år av sitt liv på 11 kvadratmeter. De har ikke gjort noe galt, de trenger beskyttelse. Tenk deg at du har ventet i to år på å få opphold. Så får du beskjed om at du er beskyttet i Norge. Deretter må du sitte to år til. Det er kritisk.

- Hvem sin skyld er det at bosettingen går så tregt?

- Det er viktigere å se på systemet enn å fordele skyld. Å bosette flyktninger er en komplisert prosess hvor mange er med; IMDi, KS, kommunene og flyktningkonsulentene i de enkelte kommunene. At mange aktører er involvert, gjør at det kreves godt samarbeid for å lykkes.

- Hva må til for å gjøre kommunene velvillige til å ta imot flyktninger?

- Jeg tror de må forstå at de som skal bosettes, er folk som har kommet for å bli i Norge. Norge har gitt dem lov til å være her, nå har de ingen steder å gå. At kommunene tror de sparer tid ved ikke å bosette flyktninger, straffer seg. De kommer til kommunene uansett. Problemene med integrering blir også større, jo lengre tid det går. Da må kommunene bruke mer penger. En raskere integrering er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt.

- Hvilke grunner oppgir kommunene for å si nei?

- Det som går igjen, er at de ikke har boliger. Men de har boliger til arbeidsinnvandrere, så hvorfor ikke til flyktninger? Ordet flyktning skulle ikke vært så negativt ladet. Mange flyktninger har høy utdannelse, men det er større aksept for folk som kommer fra Polen.

- Bør staten pålegge kommunene å bosette et visst antall flyktninger?

- Nei. Per i dag er ikke det nødvendig. Systemet vi har, fungerer. Det er kun dette året vi ser bosetting som et problem. Og jeg tror det kan løses. Vi har fått det til før.

- Hvilke positive verdier kan flyktninger tilføre en kommune?

- Vi står for eksempel ovenfor en eldrebølge og har ikke folk nok til å pleie dem. Flyktningene tilfører arbeidskraft, og ofte kan de også norsk. Mange er arbeidsdyktige, men mangler et sted å oppholde seg. For eksempel kjenner mange fra Irak oljefeltet bedre enn nordmenn.

- Noen har ventet i opptil fire år. Hva kjennetegner dem som har ventet lengst?

- De som har psykiske problemer, funksjonshemmede og enslige menn er det vanskelig å finne bosted til. Det samme gjelder noen fra spesielle områder. Jeg vil ikke spesifisere hvilke områder, da det kan skape negativitet.

- Er det noen kommuner å skryte av, eller er alt bare sorgen?

- Mange kommuner er veldig flinke, Haugesund, Vadsø, Harstad. Mange i nord er flinke. I Midt-Norge er Trondheim blant de flinke. Og det er mange flere.

- Hva gjør de som ikke andre gjør?

- De tar imot folk uten å spesifisere hvem de vil ha. De har gode introduksjonsprogrammer, og folk kommer i jobb.