Rådmannen tok grep

ROLLAG: De 1.440 innbyggerne i bygdene i Rollag har måttet leve med stram kommuneøkonomi siden slutten av 1990-tallet, og de ansatte har vært gjennom mange omstillingskurer.

I 1998 gikk kommunen fra tre til to ledernivåer. Det ga en gevinst på 1,5 millioner kroner. Fem-seks stillinger forsvant. Men den stramme økonomien vedvarte, og en ny innsparingsrunde ble igangsatt i 2003 og 2004.

- Sju eller åtte ansatte ble berørt, tre mistet jobben. Vi har nok spart rundt 2 millioner kroner i disse to siste rundene, forteller rådmann Frank Pedersen.

Rollag er på beina igjen. Men det har vært tøffe tak, spesielt for sentraladministrasjonen og pleie og omsorg. Sistnevnte representerer en stor utgiftspost i Rollag-budsjettet, i tillegg til at de har hatt vansker med å holde seg innenfor tildelte rammer. En innsparing på toppen av det hele, gjorde ikke saken bedre. Men som leder for pleie og omsorg, Gro Kristin L. Svingen, sa til Laagendalsposten for halvannet år siden: «Dette skal vi klare sammen.»

Det gjorde de. Spørsmålet er hvordan?

Rådmannen ser på politisk sekretær Else Berit Grette. Hun sitter vis-à-vis rådmannen på møterommet i Rollag kommunehus. Til venstre har hun ordfører Steinar Berthelsen (Ap).

- Vi i administrasjonen har stort sett funnet innsparingstiltak, etter mandat fra politikerne, forteller hun.

Rådmannen nikker fornøyd.

- Og tiltakene har vært så gode at politikerne har godkjent dem?

- Vi har ikke hatt problemer med å gå med på de tiltakene administrasjonen har presentert. De har vært gjennomtenkte. Men det betyr ikke at vi ikke har hatt våre diskusjonsrunder, sier ordfører Berthelsen.

Rådmannen legger til:

- Vi kan ikke forvente at de politisk valgte skal kunne peke på innsparinger i organisasjonen. Det vil etter min mening være å stille for store krav. Jeg synes det er riktig at administrasjonen går ordentlig gjennom hver enhet, i tillegg til å ha en tett dialog med tillitsvalgte.

Erfaringene etter alle disse innsparingsårene er mange. Pedersen oppsummerer:

* Ta problemene når de kommer, ikke utsett en innsparingsrunde.

* Hold en åpen dialog med politikere og tillitsvalgte. Du kan aldri få informert for mye.

* Ta ekstra vare på ansatte som står i fare for eller kommer til å miste jobben, både under og etter prosessen.

Rådmannen har litt dårlig samvittighet for det siste punktet.

- Vi kunne tatt bedre vare på dem som mistet jobben, spesielt i ettertid, sier han

NORE OG UVDAL: Når vi kjører nordover og er 6,5 mil fra Geilo, lyser kommuneskiltet til Nore og Uvdal mot oss i tettstedet Rødberg. Et nytt inngangsparti som inkluderer et romslig servicetorg, vitner ikke om nedgangstider og dårlig råd.

Men det er altså slik at Nore og Uvdal, som med sine 2.600 innbyggere er den største i Numedal, måtte spare 10,7 millioner kroner vinteren 2004, på grunn av fallende inntekter og uforutsette utgifter.

- Det var ikke akkurat hverdagskost for en kraftkommune, noe engasjementet til både innbyggerne og politikerne vitnet om, forteller rådmann Inge H. Stangeland.

Han fant ut at det var best å ta med flest mulig på råd, da kommunen skulle gå i gang med noe så uvanlig som å finne innsparingstiltak for 10,7 millioner kroner. Derfor satte han ned ti omstillingsgrupper bestående av politikere, tillitsvalgte og ansatte. Målet var å spare uten at noen mistet jobben.

Oddvar Hunemo, lokallagsleder i Utdanningsforbundet, har satt av noen minutter til Kommunal Rapport, før han skal i halvdagsstreik med resten av lærerne. Han satt i gruppen som skulle se på omstilling i skole, barnehage og kultur. Nå tar han en slurk av kaffen som ordfører Eli Hovd Prestegården (Sp) serverer i detnye møterommet på servicetorget.

- Det var vanskelig å finne tiltak, men samtidig var jeg glad for at så mange fikk sagt sin mening i omstillingsprosessen, sier Hunemo.

Ordføreren satt i omstillingsgruppen for kommunal teknikk. Hun er helt enig med Hunemo.

- Det skapte en innsikt jeg ikke ville vært foruten. Dessuten fikk vi en felles forståelse av i utgangspunktet perifere forhold, mener hun.

Angsten for at ikke alle gruppene ville gå like grundig til verks, plaget Hunemo.

- I vår gruppe snudde vi hver stein. Og flere upopulære innsparingsforslag kom på bordet, mens andre grupper meldte om få eller ingen innsparingstiltak, sier han.

Rådmann Stangeland husker godt at gruppene hadde ulikt å melde på de første fellesmøtene.

- Det var en del turbulens i begynnelsen, ja. Omstillingsgruppene kikket hverandre i kortene. Men slik blir det, når alle føler de har lite å ta av. Etter hvert ble det stilt krav til hvor mange millioner kroner den enkelte avdeling måtte spare, forteller han.

Selv om det var pleie- og omsorgsavdelingen som måtte spare mest i millioner kroner, opplevde ordføreren at det kunne være de miste innsparingstiltakene som vakte sterkest og flest reaksjoner.

- Vi foreslo blant annet å kutte ut flagging fra offentlige bygg. Det ble ikke særlig godt mottatt, mimrer hun.

Om politikerne fikk pepper for ulike sparetiltak, var det lite i forhold til hva rådmannen fikk - selv om det er en del av rådmannens jobb å stå oppreist i hardt vær.

- Så lenge man vet det er en del av jobben, tåler man det, mener han.

Når rådmannen rusler rundt på kraftanlegget til Statkraft i Rødberg med ordføreren, angrer han ikke på at han involverte så mange i omstillingsarbeidet. Han oppsummerer omstillingsarbeidet slik:

* Politikerne kunne godt ha frontet flere saker.

* Vi burde ha sluppet omkamp på vedtatte kutt.

Han forklarer nærmere hva han mener med det siste punktet:

- Vi opplever i disse dager at ansatte, pårørende og brukere protesterer mot for eksempel at våre psykisk utviklingshemmede skal flyttes til omsorgsboligene ved sykehjemmet, selv om dette er et to år gammelt vedtak.

Ordfører Prestegården sier hun har fått en skarpere økonomisk prioriteringssans etter innsparingsrunden. Hun legger til:

* Gruppearbeidet har også styrket engasjementet og forståelse av hvordan lokalsamfunnet fungerer.

Rådmannen anbefaler andre kommuner å gjøre som dem, hvis de skal omstille.

- Jeg tror det er lurt å involvere flest mulig, men det er helt klart mer tidkrevende, sier Stangeland.