Politikerne mister makten

Politikerne settes på sidelinjen, mens de administrative medarbeiderne får stadig mer å si. Det er et resultat av kommunereformen, viser en undersøkelse foretatt av Anvendt Kommunalforskning (AKF).

Over halvparten av kommunepolitikerne har svart på undersøkelsen.

Det er blitt 2.125 færre lokalpolitikere i Danmark etter reformen. Dagens 98 kommuner har 2.522 politikere, mot 4.647 i de 271 kommunene før sammenslåingene.

Endret styrkeforhold

- Styrkeforholdet er klart blitt endret siden reformen, sier forskningsleder Karsten Vrangbæk ved AKF.

- Politikerne opplever at administrasjonen har større innflytelse enn de selv har, og de skal virkelig ha hår på brystet og være godt forberedt for å sette sin vilje gjennom, sier han.

Vrangbæk understreker at det særlig er de menige bystyremedlemmene som har havnet lenger nede på rangstigen, spesielt i de nye storkommunene med store, sterke forvaltninger og høy kompetanse.

Samtidig som politikerne er blitt færre, har kommunene fått langt flere oppgaver, etter at reformen nedla de 14 tidligere fylkene. De ble erstattet av fem regioner som stort sett er tømt for innhold, mens mesteparten av fylkenes tidligere oppgaver er overlatt til kommunene.

- Dette stiller større krav til den enkelte politiker om overblikk og innsikt, men de har ikke fått bedre tid til det, konstaterer Vrangbæk.

Toppstyrt

Roger Buch, kommunalforsker ved Danmarks Journalisthøjskole, mener Danmark har fått en mer profesjonalisert form for nærdemokrati, der A-laget, ordførerne og toppen av administrasjonen kjører løpet.

- Det er allerede undersøkelser som viser at borgernes opplevelse av demokratiet i de nye kommunene er utrolig negativ, han til Information.

Undersøkelsen viser også stor misnøye blant politikere fra de tidligere småkommunene. De opplever at det er politikerne fra de tidligere større kommunene som sitter på makten i de sammenslåtte bystyrene.

Samtidig som oppgavene er blitt flere og mer innviklede, har reformen ført til at den typiske kommunepolitiker i dag er en middelaldrende, offentlig ansatt mann. Kvinner, unge, gamle og privatansatte er underrepresentert i bystyrene.

Undersøkelsen viser også stor misnøye med at Folketinget og regjeringen har tiltatt seg stadig større makt på bekostning av kommunepolitikerne. Knapt halvparten av deltakerne i undersøkelsen sier seg enige i at «beslutningene på de fleste møter er fastlagt på forhånd av gjeldende lover og sirkulærer og andre sentrale regler».

Erik Fabrin, formann i Kommunernes Landsforening, mener det ingen tvil om at kommunene styres strammere og strammere.

- Om ikke kommunestyremedlemmer og borgere føler at de har reell innflytelse på det som foregår i kommunen, hvorfor skulle de så delta i kommunevalget, spør han.

Krever makten tilbake

Kommunereformen ble vedtatt av et smalt, borgerlig flertall i Folketinget. Opposisjonen krever nå «makten tilbake til kommunene» foran kommunevalget i november, det første siden reformen ble gjennomført.

- Om det ikke skjer noe, er det i fremtiden ingen som gidder være kommunepolitiker. Det er nødvendig at lokalpolitikerne får bedre lønn og bedre sekretariatsbistand, om vi skal unngå et fremtidig byråkratvelde, sier Rasmus Prehn, kommunalpolitisk talsmann for Socialdemokraternes folketingsgruppe, til Information.

Skrevet av: Ole Martin Larsen