Politikerne har undergravd sykehusreformen

Det viser en doktorgradsavhandling om effektene av sykehusreformen som cand.polit. Sølve Mikal Nerland forsvarte fredag ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Nerland arbeider i Statistisk sentralbyrå, men har hatt permisjon for å gjennomføre forskningsarbeidet.

Sykehusreformens grunntanke var at helseforetakene skulle fristilles fra politisk styring. Nerlands avhandling viser imidlertid at bruken av Stortingets spørretimer har ført til at både regjeringer og stortingsrepresentanter har repolitisert de forholdene som skulle tas ut av den politiske kampen.

Manglet evne og vilje

Forskningsarbeidet avdekker også at noe av årsaken til den dårlige kostnadskontrollen i sykehussektoren før og etter reformen finnes i statens manglende vilje og evne til å gjøre kravet om budsjettdisiplin troverdig.

- Den manglende viljen skyldes at regjeringen hadde andre mål enn bare kostnadskontroll i sin helsepolitikk, sier doktoranden til NTB. Det var for eksempel ventetid og helsekøer man måtte gjøre noe med og ikke bare kostnadene.

Nerland mener analysen viser at den manglende evnen fremfor alt skyldes oljeformuen. Det har vært nok penger til å gå utenom målene for reformen.

- Jeg har undersøkt de regionale helseforetakenes valg av organisasjonsmodeller ved å gå gjennom vedtakene som ble gjort og ved å intervjue personer som deltok i prosessen, sier Nerland.

Han konkluderer med at alle valgte svært like modeller fordi de trodde store og geografisk organiserte helseforetak med stram regional styring også ville gi kostnadseffektivitet og klinisk kvalitet.

Som før

Men det gikk ikke akkurat slik.

Nerland sier han har undersøkt folks bruk av spesialhelsetjenester i forhold til behovet. Konklusjonen viser at tilbudet verken er blitt større eller mindre etter reformen.

Avhandlingen dokumenterer på den ene siden at myndighetene gjennom reformen har forsøkt å oppnå noen effekter, men ikke klart det. På den annen side gir avhandlingen også indikasjoner på at myndighetene var i ferd med å oppnå noen av intensjonene med reformen, men fant så ut at de ikke likte dem og derfor grep inn for å få andre resultater.

Doktoranden sier avhandlingen primært er en analyse som forklarer hva som har skjedd og langt på vei hvorfor.

På spørsmål om hvordan regjeringen kan ha politisert helseforetakene gjennom spørretimen, sier Nerland at det er måten statsrådene har svart på som avslører at stortingspolitikere og statsråder stort sett har vært like gode.

Bevilgninger

KrF-leder Dagfinn Høybråten var helseminister da sykehusreformen ble innført, og sier at detaljspørsmål i spørretimen om driften av sykehusene vil undergrave reformen.

- Den viktigste utfordringen mot intensjonen i helsereformen har vært at Stortinget har tatt initiativ til å bevilge mer penger gjennom budsjettåret. Da blir det vanskelig å skape autoritet og fasthet om budsjettrammene. Presset for øke de løpende driftsbevilgningene har vært der hele tiden, sier han til NTB.

Han sier det er feil at sykehusene skal fristilles fra politisk styring.

- Stortingets styring skal skje gjennom helseministeren som eier. Stortinget styrer gjennom de årlige statsbudsjettene og planene som helseministeren legger fram, samt gjennom den kontrollen Stortinget har over regjeringen, sier han.

(©NTB)